Sanna: – Din mann er ute på eventyr. Det er sikkert.

Kjære Sanna,

Jeg håper at du kan hjelpe meg fort. Jeg er i en forferdelig situasjon. Jeg er gift med min mann (44) og vi har to barn i barneskolealderen sammen. Jeg trodde at alt var bra – og hvis ikke bra, i hvert fall bra nok. Det har ikke vært krangling eller store konflikter de ni, ti årene vi har vært i lag. Vi har alltid feriert sammen og vi har heller ikke sluttet med det intime samlivet. Dialogen mellom oss har alltid vært preget av gjensidig respekt, slik som i hvert fall jeg har oppfattet det. Og ja, jeg elsker ham.

Men nå har jeg oppdaget noe som ikke stemmer. Det startet i det små for et halvt år siden. Han begynte å trene innebandy med kollegaene sine før og etter jobben, et par ganger i uken. Dette innebandy-fellesskapet begynte også å møtes en fredag eller lørdag kveld i ny og ne, og en gang for et par måneder siden var de på hyttetur fra fredag til søndag. For en uke siden fortalte mannen min at de gjerne ville ha en liten treningssamling i sommer også. 

Jeg mistenkte egentlig ingenting før jeg møtte en av hans kollegaer helt tilfeldig i byen. Jeg spurte om han også var en del av dette ivrige innebandymiljøet i bedriften. «Hvilket miljø?» spurte han og så forbauset ut da jeg sa at mannen min hadde blitt så ivrig i bedriftsidrettslagets innebandy. Han ble litt rar i ansiktet, mener jeg, og fikk det veldig travelt. 

Etter dette gikk jeg inn på min manns telefon og fant meldinger med en «Silje» jeg ikke kjenner. Jeg fant dem på Whatsapp – en meldingstjeneste jeg ikke engang visste at han brukte. Det sto «Takk for i går» på en melding som var sendt dagen etter en innebandy-trening. Det var noen meldinger til, men de var ganske hverdagslige. Ikke direkte lette å svelge heller, ettersom jeg ikke visste om denne Silje. 

Jeg ble skjelven, kvalm og uvel – og nesten ute av stand til å kjøre barna til fotballtrening etterpå. Når de var i senga, konfronterte jeg mannen min med meldingen og hele tråden. 

Han nekter alt. Han sier at Silje finnes og er en kollega som han har jobbet litt sammen med i forbindelse med et salgsprosjekt, men at det er alt. Jeg finner ikke noen Silje på bedriftens nettsider eller i ansatt-kataloget og lurer egentlig på om det er et dekknavn. Han påstår at Silje finnes og jobber i et annet firma. Han nekter å fortelle meg etternavnet, og sier at jeg er gal hvis jeg tror at han er utro og på noen måte går etter henne. Silje har visst familie og barn, hun også. 

Så her er jeg: Jeg føler meg bedratt, og tror at jeg er det, men han nekter. Jeg har ingen andre bevis enn den ene meldingen. Det er bare en magefølelse. Jeg elsker ham og har veldig lyst til å tro på ham, men jeg klarer det ikke. Til hans favør skal det sies at han har lovt å droppe treningsleiren i sommer. Det er visst uaktuelt å slutte med innebandy, sier han. 

Hva gjør jeg? Ansetter et privatdetektiv? Jeg klarer ikke å tro på ham. Vi er kjørt sjakk-matt.

Hedvig (36)

***

Kjære Hedvig,

Dette var et veldig vondt spørsmål å lese. Jeg håper at du har noen rundt deg, en venninne eller en søster, som du kan betro deg til slik at du ikke går og grubler alene. Jeg vet hvor tungt og ødeleggende et slikt tankekjør er. Det føles som hele livet, slik som man kjenner det, er på spill.

Din mann er ute på eventyr. Det er helt sikkert. Om han er utro, er mer usikkert.

Alle vet hvor slitsom og kjedelig tilstanden som småbarnsforelder er, og da er det å finne en hobby som gir en legitim grunn til å være hjemmefra, gull. Å finne et fellesskap med tilhørighet er enda bedre, og da er jo en flørt samtidig som kirsebær på toppen. 

Dette betyr ikke at noe har skjedd, og ikke at han er på vei til å forlate deg, bare at dette trolig er det beste med dagen hans. 

En venninne av meg mimret nylig over en periode av livet der bilturen til og fra jobb var den beste i livet hennes. Det betyr ikke at hun ville sette seg i bilen og bli der, bare at familielivet innimellom kan være litt lite kirsebær og mye grøt. Hun hadde to små gutter da.

Problemet er om og når den lille flørten utvikler seg til noe mer. Det kan skje hvis den mates og pleies – og hvis man leter etter anledninger til å gjøre noe med det. Og noen ganger «skjer det bare» dersom man ikke har et bevisst forhold og en bevisst strategi når det gjelder grenser. 

Jeg har alltid tenkt at en klok kone skjønner om noe er galt. Det gjør du også. Din intuisjon, din magefølelse, sier at det er noe som ikke stemmer. Om mannen din har dratt flørten for langt, vet vi ikke. Hvordan reagerer han på at du er mistenksom og sår? Kommer han deg i møte? Trøster han deg? Selv om han ikke vil avsløre etternavnet til Silje, så er det essensielle her hvordan han pleier deg og din redsel. Tar han vare på deg? Møter han deg med ømhet eller med kulde? Det siste er farlig. 

Du må vise din sårbarhet til ham. Mulig du allerede har gjort det, men det er viktig at du forteller ham hvor mye du elsker ham og hvor høyt du setter pris på livet dere har sammen. Og så må du kanskje, dessverre, følge ekstra godt med når det gjelder hva han foretar seg fremover. Du kommer sikkert til å stille spørsmål som han opplever som ubehagelige og masete, men hans oppgave som din mann er å forsikre deg om at han respekterer deg, elsker deg og blir hos deg (med mindre det motsatte skulle være tilfellet). Det er lite forenlig med privat og hverdagslig kommunikasjon med Silje. Da må Silje være den hun er: bare en kontakt på jobben. 

Når jeg drar ut, pleier min mann å si: «Ikke vær utro!» Jeg sier også det samme til ham. Det er en liten hverdagslig påminnelse som også du kan ta i bruk. Da glemmer han det ikke!

Uansett: Jeg ønsker deg masse lykke til og håper inderlig at dette ordner seg.

Sanna