For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Udokumenterbare påstander om Fauci og forskere
Spørsmålet om pandemiens opphav er fortsatt uavklart. Det skulle man ikke tro etter å ha lest Sigrid Bratlies innlegg i Minerva.
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
I et innlegg i Minerva 12. august retter Sigrid Bratlie alvorlige anklager mot Anthony Fauci, tidligere leder av National Institute for Allergy and Infectious Diseases (NIAID) og en sentral person i USAs håndtering av covid-pandemien, som nylig var innkalt til en høring i Kongressen. Bratlie anklager Fauci for «å styre det vitenskapelige narrativet om pandemiens opphav urimelig sterkt i retning av naturlig opphav, både gjennom sine egne offentlige uttalelser og ved å påvirke forskerne som behandlet spørsmålet.» Hun anklager også Fauci for å ha styrt amerikansk etterretning vekk fra lablekkasjeteoriene. Bratlie hevder at Fauci under høringen hadde valget om å fortelle sannheten om dette sakskomplekset, eller lyve under ed, og at han derfor valgte å tie. Hun setter dermed også alvorlige spørsmålstegn ved Faucis troverdighet.
Selektiv bruk av sitater
Bratlie mener bevisene ligger i en lang rekke meldinger og e-poster som er blitt offentliggjort tidligere og i forbindelse med høringen av Fauci. Men går man igjennom dette materialet, dokumenterer dette verken konspirasjoner mellom Fauci og forskere eller at Fauci har instruert etterretningen. Det man derimot finner, er Bratlies selektive bruk av sitater, direkte feilsiteringer eller misvisende informasjon for å underbygge sin argumentasjon. Jeg vil derfor gå igjennom noen eksempler på dette:
1. Bratlie påstår at Fauci i en podcast fra februar 2020 skal ha uttalt: «vi vet at slike virus har et naturlig opphav, andre påstander er å anse som konspirasjonsteorier». Dette sitatet finner man ikke i podcasten. Fauci sier derimot at zoonose er det mest sannsynlige opphavet basert på det man vet om smitteoverføring fra ville dyr på matmarkeder. På spørsmål om at viruset kan ha vært et biovåpen fra et militært laboratorium i Wuhan, svarer Fauci at det er en konspirasjonsteori. Men han legger også til «Is it impossible that that could have happened? I can't say that it's not impossible.» Hvor Bratlie har sitt sitat fra, er uklart. Resultatet er uansett at leseren sitter igjen med et inntrykk av at Fauci kategorisk avviste andre hypoteser, noe han altså ikke gjorde. At han ikke offentlig redegjorde for alle spekulasjoner og interne diskusjoner tidlig i pandemien, er ikke det samme som å villede publikum.
2. Bratlie skriver at Fauci «hjalp til med innholdet» i den vitenskapelige artikkelen «The Proximal origin of SARS-CoV-2», publisert i Nature i mars 2020. Det er en udokumentert påstand. I en høring (side 31) i Kongressen fra 2024 sier Fauci eksplisitt at han ikke var med på å redigere eller bidro til å korrigere denne artikkelen, men at han mottok utkast. Det riktige er at Fauci (med flere) oppfordret de seinere artikkelforfatterne til å skrive en artikkel. Disse to hendelsene har blitt blandet sammen i ettertid og ført til en mistanke om et samarbeid for å nedtone lablekkasjeteoriene mellom Fauci og Proximal origin-forfatterne, noe det altså ikke er dekning for å hevde, men som er et sentralt poeng i Bratlies argumentasjon.
3. Bratlie skriver at konklusjonen i artikkelen (Proximal origin) er: «en lablekkasje ikke engang var plausibel.» Dette er misvisende. Hvis man leser hele konklusjonen, er det riktig at de skriver at et labmodifisert virus er lite sannsynlig, men resten av konklusjonen lyder: «… it is currently impossible to prove or disprove the other theories of its origin described here.» og «More scientific data could swing the balance of evidence to favor one hypothesis over another.» Når Bratlie bare trekker frem denne ene delen, forsterker det et inntrykk av at artikkelen er mer bastant i sine konklusjoner, enn det den faktisk er. Derfor kan også seinere diskusjoner av alternative hypoteser virke mistenkelige, siden det ser ut til at forskerne avviste alle andre forklaringer.
4. Bratlie påstår at forskerne «kommuniserte offentlig aggressivt om naturlig opphav, mens all tvil ble holdt privat» under arbeidet med artikkelen også etter at den var publisert. Nå viser ikke Bratlie til noen offentlige uttalelser, men det finnes et intervju med forskerne fra mars 2020. Der sier nettopp førsteforfatter Kristian G. Andersen at de var usikre, at han flere ganger veide frem og tilbake teorier om opphavet, men at de tenker at zoonose er den mest sannsynlige teorien basert på vitenskapelige data. For meg er ikke dette aggressiv kommunikasjon om opphavet som Bratlie hevder og definitivt ikke et forsøk på å fortelle en historie privat og en annen offentlig.
For å vise at forskerne var usikre også etter publiseringen av proximal origin viser Bratlie til meldinger mellom de samme forskerne. Dette er fra et omfattende materiale på over 1100 sider. Forskerne selv har i et nylig intervju med podcasten «Decoding the Gurus» sagt at disse meldingene er en intern, privat kommunikasjon i en stressende hverdag under pandemien og ikke er ment som noen protokoll eller en eksakt vitenskapelig diskusjon. Meldingene viser tvil og faglig uenighet, men også at de revurderer ny informasjon. De viser ikke at forskerne fullstendig avviser sine egne hypoteser eller at de egentlig tenker at lablekkasje er det mest sannsynlige. Og de viser ingen konspirasjon mellom Fauci og forskerne. Det er problematisk at Bratlie trekker ut enkeltmeldinger og bruker disse selektivt for å skape mer tvil om forskerne og deres intensjoner. Et eksempel er at Bratlie siterer Andersen på at han tenker at begge muligheter er like sannsynlige [Andersen 2020-06-11 16:42:42], men unngår da å nevne at han noen timer senere skriver «70/30» [Andersen 2020-06-11 20:14:23] og Holmes, en av de andre forskerne, «90/10 I think» [Holmes 2020-06-11 20:34:35] (Zoonose/lab min anm.)
Denne metoden så man også under «Climategate» i 2009, der e-poster fra klimaforskere ble brukt til å sette klimaforskningen i tvil og diskreditere klimaforskere, selv om granskinger senere konkluderte med at det ikke var noe fusk.
5. Bratlie hevder at Fauci «styrte også den amerikanske etterretningstjenesten vekk fra lablekkasjeteorien», da CIA skal ha endret konklusjon fra lablekkasje til inkonklusiv i 2021.
Bratlie skriver: «Fauci har tidligere hardnakket hevdet, under ed, at han ikke har hatt noe med etterretningstjenesten å gjøre i forbindelse med pandemiens opphav.» Dette er ikke riktig. Fauci har derimot under ed sagt (side 18) at han har hatt kontakt med etterretningstjenesten.
Videre trekker Bratlie frem høringen av den tidligere CIA-ansatte James Erdman. Han mente at Fauci påvirket og var viktig for at CIA skiftet mening, men han mente ikke at Fauci instruerte eller styrte prosessen som Bratlie hevder. Tvert imot sier Erdman: «It's not like he (Fauci) came in and said, 'You have to do X, Y, and Z.' He provided recommendations.» Men det er viktig å påpeke at Erdman selv ikke deltok på briefingen med Fauci. Erdman sier samtidig at han ikke vet hvorfor CIA faktisk endret vurderingen. Et viktig poeng som Bratlie utelater, er at CIA anså høringen som et politisk teater.
Spørsmålet om pandemiens opphav er fortsatt uavklart
Bratlie trekker også frem flere e-poster som ytterligere bevis, men heller ikke disse dokumenterer at Fauci instruerte CIA til å endre konklusjonen. En av e-postene (side 93) viser til en person hvis navn er redigert, og som skal ha bidratt til å stoppe en endring mot en lablekkasje-konklusjon. Dokumentet sier ikke at denne personen var Fauci. En annen e-post (side 67), gjelder forhold fra 2020 og kan derfor ikke dokumentere hva Fauci gjorde i forbindelse med CIAs vurdering i 2021.
Når man leser Bratlies artikkel kan man bli forledet til å tro at etterretningen i USA snakker med en stemme i dette sakskomplekset, men det gjør den ikke. I 2023 vurderte National Intelligence Council og fire andre etterretningsorganisasjoner naturlig opphav som mest sannsynlig, mens FBI og Department of Energy vurderte et laboratorierelatert opphav som mest sannsynlig. Det er også CIAs nåværende vurdering, etter at byrået endret standpunkt i 2025. Etterretningen selv understreker at det er betydelig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget.
Etter å ha lest innlegget til Bratlie kunne man nesten tro at lablekkasjeteoriene er allerede bevist og at man kun trenger å vise hvordan konspirasjonene rundt tildekningen har foregått. Men slik er det ikke. Spørsmålet om pandemiens opphav er fortsatt uavklart. Det er fortsatt slik at de vitenskapelige dataene peker mot en zoonose på et matmarked i Wuhan. Lablekkasjeteoriene fortsatt er en rekke internt motstridende teorier, spekulasjoner og indiser.
Når Bratlie likevel forsøker å dokumentere sine påstander om konspirasjoner rundt Fauci og andre forskere, eller at Fauci skulle ha styrt vurderinger i CIA, eller rett og slett lyver, må hun gang på gang støtte seg på sitater ut av kontekst, egne tolkninger og selektiv bruk av kilder. Det fremstår som om Bratlie allerede på forhånd har konkludert i denne saken og er nå kun på jakt etter bevis som støtter hennes konklusjoner.
Hvis man anklager forskerne for konspirasjoner og løgner, må man ha håndfaste bevis. Det har ikke Bratlie lagt frem. Når man ikke har det, ender Bratlie opp med å diskreditere en rekke forskere med Fauci i spissen i sin jakt på sannheten, men etterlater seg også et spor av mistillit som svekker tilliten til vitenskapen.
