FRA PAPIRUTGAVEN

Morfar reiser til Leningrad

Peter F. Strasseggers roman Om Stein og jord, om hans egen morfar, frontkjemperen, er problematisk lesing. Både fordi innholdet er dystert, nesten misantropisk, men også fordi han har valgt en omdiskutert litterær form.

Publisert

«Vi kommer oss ikke unna fortida, men vi trenger heller ikke å komme oss unna den.»

Strassegger tar – som mange andre forfattere – store friheter med sin protagonist, i dette tilfellet morfar, i en blanding av levd liv og fiksjon. Grunnleggende sett er det spekulativt å konstruere dialog og hendelser spunnet rundt virkelige personer. Samtidig er det jo en forfatters «oppgave» å være spekulativ. Hvis vi legger etikkdebatt til side (den kommer som så mye annet aldri i mål), blir det opp til leseren om sammenblandingen roter til helhetsinntrykket eller ikke.

Selv har jeg alltid litt problemer med formatet, både fordi det kan være vanskelig å skille spekulasjon fra fakta (derfor leser jeg sjelden kontrafaktiske historiske bøker), men også fordi forfatteren kan fremstå som for ivrig etter å skrive personer inn i en overordnet og kanskje forutbestemt fortelling. Et motsatt eksempel er for eksempel Kirsten Thorups glimrende Til vanvidd, til døden (2021), som i sin helhet er en roman, selv om tematikken ikke er så veldig annerledes enn hos Strassegger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS