Anklagene om hvorvidt Israel begår et folkemord mot palestinerne har tiltatt etter den siste offensiven i Gaza.
Internasjonalt har land som Frankrike og Tyskland vært langt mer kritiske enn tidligere mot Israels krigføring. Her hjemme skrev nylig Professor Terje Einarsen ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen at betegnelsen «folkemord» var på sin plass.
I Israel er det også stemmer som er svært kritiske til måten krigen føres på. Tidligere statsminister Ehud Olmert skrev i mai at Israel begår krigsforbrytelser i Gaza.
Tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, har lenge vært svært kritisk til bruken av betegnelsen. Blant annet på NRK Urix i april, hvor han gjentok at bruken av denne definisjonen kan forklares som antisemittisk, slik for eksempel Amnesty International gjør.
Ervin Kohn sier i en podkast med Minerva at det er «rart» og «veldig ukomfortabelt» at merkelappen settes på Israel.
– Det er ikke noe vi strør lett om oss med, sier Kohn.
– Vi har altså fire offisielle folkemord i verden, sier Kohn.
Kohn viser folkemordet mot armenerne begått av den tyrkiske stat, nazistenes industrielle forsøk på å utrydde jøder under andre verdenskrig, folkemordet i Rwanda, og Srebrenica-massakren på muslimske gutter og menn i 1995.
Av disse fire er, er det ikke internasjonal enighet om folkemordet mot armenerne. Land som Norge har ikke offisielt anerkjent dette som et folkemord, slik USA og 32 andre land gjør.
Det er mange andre storstilte massakre i historien som omtales som folkemord i ulike sammenhenger, uten at land og FN internasjonale domstoler.
– Hvorfor er det så innmari lettvint å sette merkelappen på Israel, spør Kohn.
For Kohn er det vesentlig at betegnelsen har vært brukt lenge før Israels pågående offensiv i Gaza. I en fersk Facebook-oppdatering viser han til at «anklagene om folkemord startet en uke etter 7. oktober», med bilde fra en demonstrasjon i Berlin fra oktober 2023.
I Minervapodden var Kohn i samtale med Minervas ansvarlige redaktør, Nils August Andresen.
I episoden uttalte Andresen at han forstod hvordan en del Israel-kritikk lett kan tolkes inn i en lang og vanskelig historie med antisemittisme, både av israelere og av jøder generelt. Samtidig understreker han at urimelig kritikk og dramatisk ordbruk om en pågående konflikt kan skje også uten en antisemittisk bakgrunn.
– Kritikk av Israel kan være både rimelig og urimelig uten at den trenger å være antisemittisk, i følge Andresen.
Han mente Israel ikke kan fritas fra anklager om folkemord kun på bakgrunn av at jøder har vært ofre for århundrer med antisemitisme og et forsøk på et industrielt folkemord. Argumentet må i stedet handle om hva som er Israels intensjoner med krigføringen.
Ifølge Andresen bidrar Israel til uklarheten om intensjonene med krigen, fordi landet for tiden på den ene siden avviser en tostatsløsning og på den annen side strever med å formulere en visjon for hva som skal være situasjonen for befolkningen på Gazastripen etter krigen.
Kohn deltok nylig i en paneldebatt i regi av det jødisk-initierte samtaleforumet Kos & Kaos i Oslo, der blant annet den britiske juristen Natasha Hausdorff også var gjest. Hausdorff gjentok sin avvisning av anklagen i et intervju med Minerva i forbindelse med sitt Norges-besøk:
– Det er en påstand mot jøder om forbrytelser som nettopp jøder har lidt. Jeg mener ikke bare folkemordsforbrytelsen under Holocaust, selv om det var den jødiske erfaringen som ga opphav til selve folkemordsbegrepet. Jeg mener også folkemordshandlingene 7. oktober 2023. Hamas gjorde det klart at målet deres var å drepe så mange jøder som mulig, sa Hausdorff.
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, som også var deltager i samme panel, har derimot nå beveget seg i retning av at definisjonen kan være mer aktuell etter den fornyede krigføringen, som har som et tydeligere formål å reokkupere området.
Kohn finner selve bruken av begrepet ubehagelig.
– Det synes jeg er veldig rart og veldig ukonfortabelt, sier han.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
