Nei, Stoltenberg tok ikke «en spansk en»

I Minerva 4. september hevder journalist Jone Frafjord at finansminister Jens Stoltenberg «tok en spansk en» da han i Dagsnytt 18 tidligere denne uken antydet at det såkalte skjermingsfradraget i utbytteskatten kan være en av flere årsaker til at forslaget om ensidig fjerning av formuesskatten får som effekt at den mest velstående delen av befolkningen ikke vil betale personskatt. Det stemmer ikke.

Arbeiderpartiet støtter systemet med skjermingsfradrag i utbytteskatten. Skjermingsfradraget skal bidra til nøytralitet, og til at det ikke blir skattemessig mindre gunstig å finansiere selskaper med egenkapital enn lån, eller med tilbakeholdt overskudd fremfor nye investeringer. Som Frafjord helt riktig påpeker, er grunnlaget for skjermingsfradraget beløpet som aksjonæren har investert. Hvis aksjonæren ikke bruker årets skjermingsfradrag, så legges det til skjermingsgrunnlaget. Skjermingsfradraget innebærer at en avkastning av det investerte beløpet (tillagt eventuelt ubenyttet skjerming fra tidligere år) tilsvarende om lag risikofri rente kan tas ut uten å betale utbytteskatt. Selv om Frafjord antyder noe annet, er ikke dette i konflikt med det finansministeren viste til. 

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Det er verre at Jens Stoltenberg tar en spansk en enn at en bedriftseier gjør det

Jone Frafjord

Et av eksemplene til Frafjord (et tenkt eksempel), illustrerer at for en aksjonær som har mye innskutt kapital og meget stort skjermingsgrunnlag, er det mulig å motta betydelig utbytte uten å betale utbytteskatt. I praksis vil det være store variasjoner i hvor stor betydning skjermingen har for skattebelastningen for de enkelte aksjonærer. I takt med høyere rentenivå de siste årene har skjermingsfradraget fått større betydning. I 2024 (siste inntektsår med fastsatt skjermingsrente) var skjermingsrenten 3,9 prosent. Den effektive utbytteskatten for nye investeringer vil derfor være betydelig lavere enn den formelle satsen på 37,84 prosent. Torvik-utvalget anslo at skjermingsfradraget reduserer den effektive gjennomsnittlige skattesatsen for nye investeringer med om lag 1/3 (12 prosentenheter. De la da til grunn en skjermingsrente (2,7 prosent) som utgjorde 1/3 av avkastningen (8 prosent). 

Arbeiderpartiet og regjeringen har invitert partiene på Stortinget til et skatteforlik og ønsker å starte med en tverrpolitisk skattekommisjon. Den invitasjonen står ved lag. En skattekommisjon kan legge til rette for et bredt forlik om et bedre skattesystem med større forutsigbarhet og som kan stå seg i en tid med et mer oppsplittet politisk landskap med skiftende flertall i Stortinget. På den måten kan vi lykkes med å forene det vi har klart ganske godt her i landet – høy verdiskapning og evne til å fordele verdiskapningen på en rettferdig måte. Da er vårt syn at det uansett er vanskelig å motvirke de ugunstige fordelingsvirkningene av en ensidig fjerning av formuesskatten gjennom andre grep i skattesystemet. Det var dette som også var utgangspunktet for diskusjonen som Frafjord kommenterer. I den konteksten må alle deler av skattesystemet ses i sammenheng, slik at de ulike elementene i skattesystemet balanserer hverandre på en god måte. På den måten kan vi både ivareta hensynet til rettferdig fordeling og et næringsvennlig skattesystem.