– Velgerlekkasjen fra regjeringen er uten historiske paralleller

Mye har blitt skrevet om Høyres problemer, fra nødvendige kursendringer til manglende kontakt med distriktene. Tross dette er Høyre landets største parti, målt i en oppslutning på 25 prosent. Ni av ti av velgerne deres holder også fast på sitt stortingsvalg, skriver Svein Tore Marthinsen i sitt siste Politisk analyse-brev. Høyre har altså en langt høyere lojalitet enn både Ap og Sp, som begge ligger på rundt sytti prosent.

I tillegg henter partiet velgere fra de fleste andre partier, særlig Sp og Frp.

Og tallenes tale er klar. Før valget var mange av Sps velgere opptatt av å få et regjeringsskifte. Nå lekker de i all hovedsak til den utpekte hovedmotstanderen Høyre. 34 000 velgere netto har forlatt Sp til fordel for Høyre. Situasjonen er altså motsatt av før valget. Da gikk velgerne fra Høyre til Sp. På mange måter kan en si at Sp bygde seg opp på opposisjon mot Solberg-regjeringen.

Totalt er rundt 700 000 velgere på vandring etter stortingsvalget. Og hvorfor det? Pandemi og strømpriser? Nei, skriver Marthinsen. Han har spurt velgerne via Sentio.

Generell skuffelser er stikkordet, sier Marthinsen.

– Det jeg var litt overrasket over, var at ikke enda flere snakket om strøm og korona. Noen snakker om strøm, men det er ikke dominerende, sier han.

Det nytter altså verken å skylde på strømprisene eller omikron.

– Regjeringspartiene ligger historisk dårlig an. Jeg har gått tilbake i historisk materiale til sekstitallet, og det finnes ikke maken til dårlig start. Ingen regjering har mistet så mange velgere på så kort tid som Ap og Sp. Det har riktig nok vært regjeringer som har startet dårlig før også, men ikke i nærheten av så dårlig. Som regel er det også et visst momentum etter valget. Den nye regjeringen får en viss fredningstid.

Men fredningstiden for denne regjeringen var veldig kort.

– Det er ingen historisk parallell som går an å trekke, og dette er interessant nok i seg selv.

Opposisjonen vokser på begge sider, både til høyre og venstre. Regjeringen sliter med lekkasje i begge ender. De har ikke råd til å la det gå for lang tid før de får stanset det veldige velgerfrafallet vi har sett siste ukene og månedene, sier Marthinsen.

Ap lekker også. Særlig har det i mediene vært fokus på Aps lekkasje til SV, men hva er årsakene? Noen er skuffet over at SV ikke ble med i regjering og mener endringene i retning venstreorientert politikk ikke er store nok, men Arbeiderpartiet lekker samtidig også til Høyre. Tall fra januar viser et netto tap på 10 000 velgere fra Ap til H.

Mange velgere sitter også på gjerdet. Dette gjelder 54 prosent av Aps frafalne og 48 prosent av Sps.

Svarene indikerer en generell skuffelse, mener Marthinsen.

– Så kan en selvfølgelig stille spørsmål om det har vært for store forventninger, eller om Sp har bygget opp for store forventninger over flere år. Sp har fremstått som en kraftig kontrast til Solberg og reformene, sentraliseringsreformene som de har kalt det.

Men så klarer de ikke å innfri og velgerne hopper av.

– Velgerne som har gått fra Sp til Høyre, sier blant annet at de ikke får det de stemte på og at regjeringen ikke holder det den har lovet. Velgerne har ikke tro på at løfter vil bli gjennomført.

På den positive siden, skriver Marthinsen, er lojalitetsandelen for begge regjeringspartiene på omtrent 70 prosent. Klarer partiene mobilisere en del av disse, kan våren se lysere ut, men det betinger at regjeringspartiene klarer å vise resultater og få frem politikken sin bedre. Like stor lojalitet som Høyre, Rødt og SV har regjeringspartiene derimot ikke, og der Sp og Ap går tilbake, vokser Rødt på hver eneste måling. Velgerne henter de i særlig grad fra SV, Ap og Sp.