Det armenske folkemordet kaster fortsatt skygger

Det er rundt en uke siden USAs president Joe Biden kom med en uttalelse der han omtalte drapene på armenere under første verdenskrig som et folkemord. Til tross for at Biden skal ha fortalt Tyrkias president Recep Erdogan på forhånd om hva han hadde tenkt å gjøre, har uttalelsene vakt sterke reaksjoner.

Erdogan har svart med å kreve at Biden trekker tilbake det han kaller «grunnløse, urettferdige og usanne påstander om de triste hendelsene som fant sted i geografien vår for over hundre år siden». Utenriksminister Mevlut Cavusoglu skrev på Twitter at ord ikke kan endre historien, og at Tyrkia ikke har noe å lære fra noen om sin egen fortid. «Politisk opportunisme er det største sviket mot fred og rettferdighet. Vi avviser helt denne uttalelsen, som utelukkende er basert på populisme.»

Tyrkia har i alle år konsekvent nektet for at det fant sted et folkemord, og det vakte også sterke reaksjoner da den amerikanske kongressen vedtok å anerkjenne drapene som folkemord i 2019. En strategi har vært å drive «whataboutism». Når det gjelder USA, har man for eksempel bedt Biden om å «se seg i speilet» med referanse til USAs egen historie, spesielt når det gjelder de amerikanske urinnvånerne.