NYHET

USAs president Joe Bidens omtale av det armenske folkemordet har skapt sterke reaksjoner fra tyrkiske myndigheter.

Det armenske folkemordet kaster fortsatt skygger

Til tross for at det er over hundre år siden 1,5 millioner armenere ble drept eller omkom på dødsmarsjer, er det armenske folkemordet tabu i Tyrkia. Nå forsurer det det allerede gyngende forholdet til USA.

Publisert

Det er rundt en uke siden USAs president Joe Biden kom med en uttalelse der han omtalte drapene på armenere under første verdenskrig som et folkemord. Til tross for at Biden skal ha fortalt Tyrkias president Recep Erdogan på forhånd om hva han hadde tenkt å gjøre, har uttalelsene vakt sterke reaksjoner.

Erdogan har svart med å kreve at Biden trekker tilbake det han kaller «grunnløse, urettferdige og usanne påstander om de triste hendelsene som fant sted i geografien vår for over hundre år siden». Utenriksminister Mevlut Cavusoglu skrev på Twitter at ord ikke kan endre historien, og at Tyrkia ikke har noe å lære fra noen om sin egen fortid. «Politisk opportunisme er det største sviket mot fred og rettferdighet. Vi avviser helt denne uttalelsen, som utelukkende er basert på populisme.»

Tyrkia har i alle år konsekvent nektet for at det fant sted et folkemord, og det vakte også sterke reaksjoner da den amerikanske kongressen vedtok å anerkjenne drapene som folkemord i 2019. En strategi har vært å drive «whataboutism». Når det gjelder USA, har man for eksempel bedt Biden om å «se seg i speilet» med referanse til USAs egen historie, spesielt når det gjelder de amerikanske urinnvånerne.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS