For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – Veldig usjarmerende. Er mannen din en mann i det hele tatt?
Mari (39) har arvet penger som mannen hennes vil ha en del av.
Publisert
Sist oppdatert
Kjære Sanna,
Dette er kanskje et rart spørsmål, men jeg er rådvill. Jeg er gift og vi har et barn sammen, i tillegg til at jeg er så vidt gravid med nummer to. I tillegg har jeg et barn fra et tidligere ekteskap. En ganske nær barnløs slektning av meg døde nettopp og jeg skal visst arve penger fra vedkommende. Det er snakk om i underkant av et par millioner. Min mann har begynt å mase om hvor mye han skal få av disse pengene. Eller jeg opplever i hvert fall det som mas. Jeg synes det er både ufint og uhørt å spørre.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt at det er hans penger, men penger som går til meg og etter hvert til mine barn. Jeg sa til slutt noe sånt litt forsiktig til mannen min. Han ble både overrasket og fornærmet.
Hvem av oss egentlig har lov til å være fornærmet, lurer jeg på. Hva er vanlig? Hva sier du, du som er så klartenkt og tydelig på sånt? Hvor hard kan jeg være i min overbevisning om ikke å gi penger til ham? Eller er det normalt å gi bort et beløp til ektefellen?
Mari (39)
***
Kjære Mari,
Jeg er ingen advokat, så det er nok smart å kontakte en så fort som mulig for at dette skal bli helt riktig.
Som samlivsspaltist derimot mener jeg at din arv nettopp er det det er: din arv. På sikt blir det kanskje arven til dine barn, men så lenge du lever, bør det være dine penger. Dine penger bør du kunne disponere akkurat som du vil.
Hadde jeg tilfeldigvis arvet penger og min mann hadde begynt å snakke slik, hadde jeg nok blitt litt skeptisk til ham. Hva skal han med de pengene? Å forvente å få noe som definitivt er ditt, er ikke særlig sjarmerende. En voksen mann bør greie å livnære seg selv uten lommepenger fra kona. Er mannen din en mann i det hele tatt?
I utgangspunktet tenker jeg at noe av pengene gjerne kan brukes til et godt felles liv, men det er du som er beslutningstakeren: Skal du nedbetale din del av boliglån, kjøpe fond eller kjøpe en ny bil eller en hytte til familien? Her er det naturligvis ingen fasit.
Hvis jeg skulle arve et tilsvarende beløp, hadde jeg nok vurdert å spandere en reise på hele familien, men resten av pengene hadde jeg sørget for å spare i en eller annen form, f. eks. ved å nedbetale boliglån.
Husk også at hvis dere går fra hverandre, bør dette fortsatt være dine penger. Jeg arvet mine foreldre da jeg var 19 år og gikk inn i mitt første ekteskap som 23-åring med denne arven på 400 000 kroner. Da min første ektemann gikk fra meg, var jeg 37 og disse pengene ble hensyntatt i det økonomiske oppgjøret mellom oss. Det er en veldig fin ting, synes jeg. Ved et eventuelt brudd må du holde disse pengene utenfor oppgjøret.
Derfor er det smart å snakke med en advokat og få papirer på alt. Det koster litt, men er en lur investering. Du vil jo ikke at disse pengene skal havne på avveie, hverken nå eller senere.
