Det er verre at Jens Stoltenberg tar en spansk en enn at en bedriftseier gjør det

Oljearbeider og SV-er Asle Olsen har laget nettsiden Faktaomformuesskatt.no, som angriper mange av fortellingene som brukes for å argumentere mot formuesskatten. 

Det kan det være god grunn til i en del tilfeller – for eksempel når eieren av Overhalla Betongbygg snakker om å måtte ta opp lån på 5 millioner kroner for å betale formuesskatt på litt over 300 000 kroner. Det virker litt… urimelig. Men det er dessverre typisk for mange av eksemplene som frontes av lobbyorganisasjonene: Adjektivene som brukes står ikke i forhold til beløpene. Formuesskatt som må betales, betyr som regel ikke umiddelbar undergang.

Slik kan Asle Olsen vinne trefninger mot Aksjon for Norsk Eierskap. Men han bør ikke vinne krigen om formuesskatten. For den kan gi en ny flyttebølge.

Skjermingsfradraget er ikke hva det var

LES FINANSDEPARTEMENTETS SVAR:

Nei, Stoltenberg tok ikke «en spansk en»

Ellen Reitan

Hvis du synes eieren av Overhalla Betongbygg argumenterer dårlig, skulle du hørt finansminister Jens Stoltenberg på Dagsnytt 18. 

Finansdepartementet har beregnet at det blir 2400 rike nullskatteytere dersom hele formuesskatten fjernes – «rike» innebærer her en formue på over 10 millioner kroner. At de også kan slippe unna uten inntektsskatt, forklarer Stoltenberg med effekten av fritaksmodellen og skjermingsfradraget:

– Skjermingsrenten er 3,9, nesten 4 prosent. Du skal ikke ha så mange millioner investert i disse bedriftene før du kan leve ganske godt av 4 prosent avkastning, sa Stoltenberg på Dagsnytt 18 mandag.

Dette høres tilforlatelig ut, men er misvisende – og ikke bare fordi skjermingsrenten nå fra september er redusert til 3,4 prosent. 

Et par helt sentrale forhold gjør det Stoltenberg sier om skjermingsfradraget nesten helt irrelevant: Hvilken kapital skjermingsrenten gjelder for, og hvor mye denne kapitalen utgjør.

For det første beregnes skjermingsrenten kun på inngangsverdi eller kostpris, ikke på markedsverdien av opparbeidet kapital. Finansco-gründer Eirik Furuseth har forklart betydningen av det i Aftenposten:

Si at du starter et selskap med 30 000 kroner i aksjekapital og at selskapet deretter tjener 1 milliard kroner. Med skjermingsrente 4 prosent vil den skattefrie delen av utbyttet bli 1200 kroner (Furuseth brukte 3 prosent og dermed 900 kroner i sitt eksempel). Det er kun de 30 000 kronene som er gjenstand for skjermingsrenten, ikke milliarden som er tjent opp i etterkant.

«Etter dette må man betale 38 prosent utbytteskatt på overskytende uttak, og det finnes hverken ‘skattetriks’ eller andre metoder å få selskapsmidler ut til privat forbruk uten enten å betale utbytteskatt eller å begå økonomisk kriminalitet», påpekte Furuseth. 

Grunnen til at opplegget med fritaksmetode og skjermingsfradrag i utbytteskatten eksisterer er at pengene ikke skal beskattes om igjen og om igjen. Personlige aksjonærer skal bare beskattes for avkastningen utover skjermingsrenten, som svarer til en risikofri rente. Også Stoltenberg støtter dette prinsippet.

Hans statssekretær Torgeir Micaelsen understreket i etterkant av Dagsnytt 18-debatten at Stoltenberg også «er fullt klar over at det ikke er markedsverdien av verdiene, men det opprinnelig investerte beløpet som det beregnes skjermingsfradrag av. Poenget er fortsatt det samme. For en aksjonær som har mye innskutt kapital og meget stort skjermingsfradrag, er det mulig å betale betydelig utbytte uten å betale utbytteskatt. Dette er en av forklaringene på at velstående personer kan betale lite eller ingen personskatt, utover formuesskatten.»

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Hva om Parisavtalen er en utrolig dårlig idé?

Nils August Andresen

Nå er naturligvis Furuseths eksempel med innskutt kapital på 30 000 kroner og en inntjening på en milliard et litt karikert eksempel der tallene er overdrevne for å illustrere et poeng. Men hva om det er omvendt, i tråd med hva Micaelsen legger vekt på – den innskutte kapitalen er på 1 milliard kroner og inntjeningen etterpå er på 30 000 kroner? Da tilsier skjermingsrenten at så mye som 40 millioner kroner kan tas ut i utbytte uten beskatning (med 4 prosent skjermingsrente).

Men merk at den milliarden som er skutt inn i selskapet vil da allerede være beskattet etter alle kunstens regler. Hvis pengene stammer fra et overskudd fra for eksempel aksjehandel, er de beskattet med 22 prosent inntektsskatt og så med 37,84 prosent utbytteskatt på de resterende 78 prosentene, altså til sammen 51,5 prosent. Så hvis du har skutt inn en milliard i selskapet ditt, har du allerede betalt over en milliard i skatt.

For det andre er de store kapitalinnskuddene fra skattereformen i 2005–2006 i ferd med å forsvinne, og bufferen mot utbytteskatt med dem. For 20 år siden utgjorde nok den innskutte kapitalen en høy andel av den samlede egenkapitalen. Da var Stoltenberg og Micaelsens argument på dette punktet mer relevant (selv om det fortsatt var snakk om innskutt kapital som allerede var beskattet).

Ny flyttebølge etter valget?

Olsen påpeker at utbyttene overstiger det som må betales av formuesskatt med god margin. Som et generelt argument for formuesskatt holder jo ikke dette – utbyttet skal jo dekke både skatt og nye investeringer, for ikke å forglemme privat forbruk og luksus. Det blir litt utrivelig hvis all utbytte må gå til skatt. Men det er et relevant argument mot spesifikke elendighetsbeskrivelser som noen kapitalister kommer med.

De underliggende problemene med formuesskatten er likevel ille nok. Gründere burde være mye mer opptatt av støtteordningene enn av formuesskatten, sier Asle Olsen i en podkast med Magnus Marsdal. Nei, det burde de ikke. Kapitalistene bør opplagt være opptatt av hvor mye skatt de betaler.

Og det er de. Skatteadvokat Bettina Banoun sier til Finansavisen at mange klienter sier de flytter hvis ikke valget gir et skifte, og at pågangen ligner litt på forholdene i 2021–2022, da mange rike flyttet til Sveits.

Regelen fra mars 2024 om at latent skatt skal betales til Norge innen 12 år fra utflytting har siden gjort det mindre fristende å flytte ut. Men manglende utsikter til lavere beskatning etter valget vil gi en ny flyttebølge, spår Banoun.

«De mener at en videreføring av dagens regime vil gi tapte muligheter for Norge 20 år fremover i tid. De opplever det som vanskelig å skaffe risikokapital i dagens regime, og i tech-sektoren er det nærmest blitt umulig å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge. Formuesskatten og den ekstremt strenge exitskatten er hovedårsaken», sier Banoun til Finansavisen.

Det er bare sunt hvis kapitalister er mer opptatt av dette enn av å skrive søknader til Innovasjon Norge. 

Stoltenberg sier sjelden eller aldri noe som regelrett er galt. Men hans lek med det upresise er mer alvorlig enn overdrivelsene til kapitalistene. Han er tross alt finansminister, selv om han ikke kan gå på vannet og selv om det er valgkamp. Stoltenbergs formuleringer og politikk kan skremme kapitalen bort.