Sivil ulydighet brer om seg i Myanmar

– Kuppet kom som en overraskelse. I bakhodet visste alle at det var mulig, men få av dem jeg har snakket med, trodde at faktisk skulle komme til å skje. Samtidig kommuniserte NLD (tidl. regjeringsparti., journ.anm.) til sine støttespillere at det ikke var stor sjanse for et nytt kupp. Militæret ble til og med ofte latterliggjort. Det store spørsmålet er hva regimet kommer til å gjøre hvis protestene mot kuppet blir mer omfattende.

Det sier Ben Dunant, brite, journalist og sjefsredaktør for det burmesiske magasinet «Frontier Mynamar». Med snart seks år bak seg i det sørøstasiatiske landet, er Dunant godt plassert til å analysere de politiske forholdene.

Kan utvikle seg i voldelig retning

– Situasjonen nå er spent, men likevel relativt rolig, og dagliglivet går stort sett som vanlig, sier han.

– Militæret arresterte politiske toppledere, som man også kan forvente seg at de vil gjøre i et statskupp, samt enkelte prominente aktivister. Journalister er så langt ikke arrestert, og det er lite motstand å spore på gateplan, med unntak av enkelte tilløp til små student- og ungdomsdemonstrasjoner i Mandalay og Yangon, forteller Dunant, som likevel ikke utelukker at situasjonen kan utvikle seg i mer voldelig retning de neste dagene.

Legene leder an protestene

– En sivil motstandsbevegelse ledet av leger ved offentlige sykehus, er i ferd med å ta form. Mange av disse legene nekter nå å gå på arbeid. De har fått støtte av ansatte i offentlig skole, og bevegelsen er i ferd med å spre seg. Fremdeles går de fleste offentlige tjenestemenn på jobb, men den dagen de slutter å gjøre det, kan situasjonen fort endre seg, understreker Dunant, som også sier at vanlig folk protesterer ved å banke på grytelokk og andre husholdningsgjenstander fra balkonger i Yangon og andre større byer klokken åtte hver kveld.

– Hvis det bygger seg opp et momentum, er det store spørsmålet hvordan militærregimet vil reagere, understreker journalisten.

Facebook er blokkert, folk flokker til Twitter

Nylig stengte regimet Facebook, som var svært mye brukt av burmesere flest.

– Dette er ikke et land hvor folk flest vet hva VPN er, forklarer Dunant.

– Det vi har sett er at folk har flokket seg til Twitter i stedet.

Suu Kyi i fengsel, men partiet støtter protestene

Én faktor som bidro til å øke usikkerheten de første dagene, er at det tidligere regjeringspartiet, Den nasjonale demokratiske liga (NLD), ledet av den nå fengslede Aung San Suu Kyi, ikke umiddelbart gav sine støttespillere klare retningslinjer om hvordan de skulle forholde seg til militærkuppet. Det har de imidlertid gjort nå.

– NLD har gått ut og støttet den sivile ulydighetsbevegelsen, og det er sannsynlig at de vil vise større lederskap i dagene som kommer, sier Dunant.

En nyvunnet pressefrihet kan gå tapt

Et av de åpenbart mest utsatte områdene under ethvert militærregime, er pressefriheten. Også her er Dunant skeptisk, men likevel avventende med å dømme for hardt.

– Siden demokratiet ble innført, har burmesisk presse vokst enormt, og er per i dag relativt fri. Her i Myanmar har problemet vært at journalister risikerer søksmål dersom de retter søkelys på eller gjør mektige mennesker flaue i offentligheten. Utover det har landet en ganske levende presse, understreker han.

Dunant mener den burmesiske pressen har lidd mer under mangel på erfaring og profesjonalitet, siden den har hatt relativt lite tid på å vokse i frie omgivelser. Samtidig sliter mediene med en svært vanskelig økonomisk situasjon.

– Det er rett og slett vanskelig å si hva som vil skje nå, sier Dunant, som samtidig understreker at magasinet han er redaktør for, Frontier Myanmar, planlegger å fortsette publiseringen som vanlig.

– Vi er en nisjepublikasjon, et ukemagasin publisert stort sett på engelsk. Det er ikke oss regimet er mest redd for, understreker briten.

Folk vil nødig gi opp demokratiet

Demokratiet i Myanmar er ungt og skjørt, og slett ikke feilfritt. Mye har vært sagt og skrevet om behandlingen av det muslimske Rohingya-folket, og det er klart at i et land som har vært kontrollert av militæret i hele etterkrigstiden, har liberale verdier ikke slått rot ennå. Det betyr imidlertid ikke at demokratiet som styresett ikke er ansett av burmeserne som en naturlig rettighet og et gode, en juvel som de ikke uten videre vil godta å miste.

– Her i Myanmar har det demokratiske systemet åpenbare begrensninger, men folk flest har likevel stort sett omfavnet det nye systemet, noe spesielt den svært høye valgdeltakelsen ved valget i november viser. Derfor kan vi også forvente oss at en sivil ulydighetskampanje vil bli omfattende, forklarer Dunant.

Et svært mektig militær er ingen enkel fiende

Det burmesiske militæret er likevel ingen enkel fiende å ha med å gjøre. Demokratiet er ennå veldig ungt, og militæret har fortsatt å trekke i trådene, også under det sivile styret. Men viktigst av alt er kanskje den påvirkningskraften det burmesiske militæret har på befolkningen, også utenfor de store byene.

– Det er nesten vanskelig å overdrive hvor viktig militæret er i det burmesiske samfunnet. For mange fattige familier er en militærkarriere for sønnene deres fremdeles svært ettertraktet. Samtidig er militæret en svært viktig aktør også i mange økonomiske sektorer. De neste dagene vil bli utrolig viktige for Myanmar, avslutter Dunant.