Statsminister Jonas Gahr Støre på besøk i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i oktober 2022.

– Det er ikke plass til økt forsvar oppå all annen aktivitet

Steinar Juel i Civita mener forsvarssatsingen må innebære kutt på andre områder. Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli mener derimot det er rom for å bruke mer oljepenger og peker på økt kapitalbeskatning.

Publisert

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret innebærer en satsing på 600 milliarder kroner over 12 år. I dag er forsvarsbudsjettet 91 milliarder kroner, men i 2036 skal det ha økt til 166 milliarder 2024-kroner. Regjeringen vil trolig få bred støtte i Stortinget til dette, og Forsvaret kan sånn sett regne med at pengene kommer. Men inndekningsbehovet øker med over 6 milliarder kroner i året, i gjennomsnitt, og regjeringer fra høyre- og venstresiden vil i årene fremover måtte sørge for inndekning på ulike måter.

Og vi ser allerede nå hvordan et slikt behov for finansiering kan tydeliggjøre politiske motsetninger. For om det er full enighet om satsing på Forsvaret, er det fullt sprik om inndekningen: Høyreorienterte Civita peker overfor Minerva på at det kan være at handlingsregelen blir for romslig og at statlige industriprosjekter innenfor batteri og hydrogen må legges til side til fordel for våpenproduksjon. Den sosialdemokratiske tankesmien Agenda fremholder derimot at det er mer rom for pengebruk innenfor handlingsregelen – og at også økt beskatning av kapital er en aktuell måte å sørge for inndekning på.

– Total etterspørsel etter arbeidskraft blir for høy

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS