SV: Partiet i spagaten

Denne helgen avholder SV sitt 23. ordinære landsmøte. Det høres kanskje ungt ut, men partiet har i realiteten eksistert siden 1961. Forløperen til SV, Sosialistisk Folkeparti, ble hovedsakelig etablert på grunn av uenighet med Arbeiderpartiets vestvendte politikk, og særlig spørsmålet om Nato og senere Vietnamkrigen. For det nye partiet var den såkalte ”tredje vei” et uttalt mål. I teorien skulle dette være en slags posisjon uavhengig av supermaktene USA og Sovjet. I praksis ble det litt annerledes.

I 1959 hadde en rekke AUF-studenter vært på offisiell studietur hos det østtyske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon, Freie Deutsche Jugend (FDJ). Et av hovedmålene for delegasjonsreisen var å drøfte ulike former for samarbeid. Etter en lang rekke politiske stridigheter mellom kretsen rundt tidsskriftet Orientering, radikale AUFere og mer moderate sosialdemokrater, fikk ledelsen i Ap nok. Turen til DDR fikk konsekvenser. De reisende ble suspendert og senere ekskludert fra AUF. Slik ble kimen til Sosialistisk Folkeparti etablert: Spørsmålet om hvilke relasjoner venstresiden skulle ha til de sosialistiske partistatene, og da særlig DDR, ble et springende punkt.

SFs første leder, Knut Løfsnes, skrev i 1962 at det var mange årsaker til flukt fra østblokklandene til vest, men å påstå at flyktningene var politiske i «den forstand vi mener» var galt. Han kalte dem «levestandards-flyktninger». Løfsnes vakte også oppsikt da han holdt en tale til verdenskongressen i Moskva i 1962 der han hyllet Sovjetunionens utenrikspolitikk. Løfsnes var en tid også korrespondent for østtysk radio. SF skulle få et særlig forklaringsproblem med ”den tredje vei” da de gikk i allianse med det moskvaortodokse NKP i 1973.