KOMMENTAR

Bonusfamilie er, og forblir, en eufemisme

Jeg tror fortsatt at kjernefamilien i ni av ti tilfeller slår bonusfamilien i trivsel, hygge og oppvekstvilkår. Liv Anniken Bergs nye bok Bonusfamilieguiden får meg ikke til å endre mening.

Publisert Sist oppdatert

Det er 60 000 bonusfamilier i Norge, og cirka 100 000 barn vokser opp i dem. Så sent som for drøyt ti år siden snakket man om «lappeteppefamilier». «Bonusfamilie» er altså et relativt nytt begrep som har begynt å feste seg først de siste årene – kanskje delvis takket være den fantastisk morsomme svenske TV-serien Bonusfamilien, som NRK viste flere sesonger av for noen år siden. Svenskene har også et annet, enda mer eufemiserende navn for bonusfamilien: «stjernefamilien». Det ser man innimellom i bruk i Norge også. Istedenfor kjernefamilien, som er en lukket kjerne, er stjernefamilien åpen og inkluderende – i hvert fall ideelt sett.

Bonusfamilien har altså festet seg som et begrep, selv om bonusmor, bonusfar eller bonussøsken ikke alltid oppfattes som en bonus. Det er ikke bestandig snakk om en berikelse og en glede. Bonusrelasjoner kan være helt det motsatte også: et slit og en heftelse. Det er kanskje derfor man stadig publiserer bøker om livet i bonusfamilien?

En minusfamilie?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS