Ønsker drastiske tiltak for å få opp fødselstallene

De lave barnefødselstallene i Norge har igangsatt en ganske aktiv diskusjon i avisenes debattflater og sosiale medier. I flere innlegg vises det til utfordringer som at tidsklemme og karrierejag kan komme i veien for valget om å stifte familie tidlig eller få flere barn. 

Chase Alexander Jordal er selv småbarnsfar i pappaperm, lærer og kommunepolitiker for Senterpartiet i Telemark. Han har også tidligere engasjert seg i spørsmålet, med sitt syn på at vi i for stor grad snakker ned verdien av å få barn, blant annet med et innlegg i Subjekt. Han utbroderte også sitt syn på podcasten til Wolfgang Wee. 

Jordal sier til Minerva at han mener media har bidratt til et syn på det å få barn som vanskelig og en byrde. «Synet på det å få barn er blitt for negativt», mener han. Han fremmet en resolusjon, med tittel «Vi må øke fødselstallene» for Telemark Senterparti som ble enstemmig vedtatt. Her foreslås det blant annet at man må se på økonomiske tiltak som kan bidra til at flere får barn, og at flere får flere barn.

– For min del mener jeg den situasjonen vi står overfor nå – med en fertilitetsrate på 1,4 – er dramatisk. Da tenker jeg vi må se på noe så radikalt som kutt i inntektsskatt for å få flere til å ville få barn. Studier viser at kvinner ønsket seg i snitt 2,3 barn og menn 2,09. Da er det merkelig at vi i verdens rikeste land er i en situasjon at folk velger bort barn av økonomiske hensyn. Jeg mener vi må tenke på tiltak som lavere inntektsskatt for hvert barn. Får man for eksempel fire barn, bør man slippe inntektsskatt for en periode eller kanskje permanent. Det vil være en enorm anerkjennelse av arbeidet foreldre og spesielt mødre gjør.

– Viktor Orban har gjennomført flere slike økonomiske tiltak i Ungarn. Kan dette bidra til å stille slike forslag i et uheldig, politisk lys?

– Jeg tror man lenge har hatt en berøringsangst om hvem som har foreslått noe først. Man kan si veldig mye om Orban og ungarsk politikk, ikke minst om manglende støtte til Ukraina, men man kan ikke dermed bare forkaste alle forslag. Jeg møtte nylig en ungarsk dame som bor i Telemark, og hun er ingen fan av Orban, men hun savnet den ungarske familiepolitikken. Jeg mener situasjonen er så prekær at vi må være nytenkende. 

– Mats Kirkebirkeland fra Civita viste nylig til at det trolig er begrenset effekt av nye økonomiske tiltak for å få opp fødselstallene i Norge. I så fall har vi å gjøre med dypere, kulturelle faktorer som ikke enkelt kan motvirkes politisk.

– Jeg har en grunnleggende skepsis mot samfunnsøkonomer. Man kan egentlig regne seg frem til hva som helst. Det er nok et kulturelt element her, men når vi vet at folk ønsker flere barn, tenker jeg at man må tilrettelegge for at de kan få det. Vi må få på plass en politikk som stimulerer til at folk får flere barn, og det er den kulturelle utviklingen jeg kritiserte tidligere, at vi ser på barn som et problem. Når det kommer til det kulturelle arbeidet, tenker jeg personer som Harald Eia gjør en viktig innsats når han påpeker at det faktisk ikke er en enorm byrde å få barn.

– Tidligere har vi tenkt på at innvandring kan bremse den negative befolkningsutviklingen som følge av lavere fødselstall.

– Det er jo interessant når man ser på norsk demografisk utvikling, at vi har hatt negativ fertilitetsrate siden 1990. Likevel har man hatt en befolkningsvekst som utelukkende skyldes migrasjon. Men dette medfører jo en rekke andre spørsmål vi ikke har tatt tilstrekkelig stilling til, slik som hvordan migrasjon påvirker bevaringen av tillitssamfunnet og vilje til økonomisk omfordeling. 

– Du nevnte lavere inntektsskatt. Har du flere forslag?

– Jeg tenker vi også må gjøre det mer attraktivt å få barn tidligere. Mange i min generasjon har en oppfatning om at man må være ferdig studert og i jobb før man får barn. Denne kulturelle oppfatningen kan nok endres. Man burde kunne slette studielånet om man fikk barn mens man studerte. Eller at man ikke betaler inntektsskatt frem til man er fylt 30 ved at man får sitt første barn. I tillegg kommer tiltak som gratis barnehage og barnehageopptak hele året. Men jeg personlig har tro på direkte økonomiske insentiver. Vi gjør det innen helsepolitikk, slik som røykeloven, avgifter og andre økonomiske tiltak som har som hensikt å endre adferden på samfunnsplan. Hvorfor skal familiepolitikken stå utenfor?

– Tror du slike tiltak vil kunne få rikspolitisk og tverrpolitisk støtte?

– Jeg tror alle politiske retninger kan støtte dette. Det handler om å ivareta grunnmuren i samfunnet, familien, men også anerkjennelse av arbeidet kvinner og mødre gjør. Så det er også et viktig feministisk perspektiv her.