Det er mye pedagogisk analfabetisme ute i samfunnet og i familier nå, sier pedagogikkprofessorene og -lærerutdannerne Glenn-Egil Torgersen og Herner Sæverot.
– Evidensinformert har fokus på årsak og virkning. Hva er det som virker? Det har egentlig aldri kommet inn i pedagogikken, sier professor Glenn-Egil Torgersen.
Torjussen og Halvorsen i Bergen gjør noe som ikke finnes, hevder professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Det finnes ikke evidensbasert forskning innen pedagogikk.
Torgersen henviser til professor Lars Petter Storm Torjussen og førsteamanuensis Øyvind Wiik Halvorsen ved Universitetet i Bergen som fortalte i Minerva om hvordan de driver evidensinformert lektorutdanning i Bergen. Evidens som en del av lærerutdanningen ble først etterlyst av lektor Klara Furuberg. Furuberg mener at lærerutdanning og pedagogikk er tradisjonsbasert og teoridrevet. Det er mange teorier om læring, men lite forskning og kunnskap om hva som gir best effekt i klasserommet, sa Furuberg til Minerva i januar.
– Men pedagogikk kan ikke være evidensbasert. Pedagogikk dreier seg om det uforutsette. Man improviserer og foretar didaktiske valg.
Evidensbasert pedagogikk finnes rett og slett ikke, fremhever Torgersen.
– De sier det i Bergen fordi det høres fint ut. De vil trekke til seg studenter.
Se Lars Petter Storm Torjussens tilsvar nederst i artikkelen.
Professoren gir et konkret eksempel fra sin egen doktorgrad. Han forsket empirisk på korttidsminnes betydning for læring.
– Jeg gikk rått inn med hard empiri. Jeg testet korttidsminnekapasitet hos elever.
Funnet til Torgersen i doktorgraden var at film fungerte bedre enn tekst, spesielt med svake elever. Da var det empirisk bevist med data og statistikk.
– Men straks jeg skal begynne å overføre dette til pedagogisk handling, så forsvinner effekten. Det er så mange andre ting som påvirker handlingen som opprinnelig var evidensbasert.
Det er mange ulike typer elever i klasserommet, det er et fagstoff som skal formidles, det er mange faktorer som gjør at man ikke kan gå rett fra et funn til undervisning. Derfor finnes det ikke evidensbasert lektorutdanning eller pedagogikk. Pedagogikk kan aldri være evidensbasert.
– Det sikre mangler i klasserommet med ulike elever.
Pedagogikk kan se på hva som har virket, etterprøve det som har skjedd i klasserommet.
– For eksempel elevvurdering. Hvordan har læreren håndtert det?
Men andre veien – fra et empirisk funn direkte til handling, det går ikke.
Herner Sæverot ved Høgskolen på Vestlandet er også professor og Torgersens kollega. Duoen er ofte ute i avisene og forsvarer pedagogikk. De er også aktuelle med en studie om pedagogikkvitenskapen under press.
– Vi står i en pedagogisk tradisjon.
Pedagogikk får ofte skylden når noe går galt, sier Sæverot og fremhever at det ikke finnes bare én pedagogikk. De som snakker generelt om pedagogikk og snakker det ned, snakker som om det bare fantes én pedagogikk. Men de snakker om pedagogikkfaget, slik som det kommer frem i bestemte lærerutdanninger.
– Vi er også kritiske til mye av pedagogikkfaget i flere lærerutdanninger. Det er generelt for lite pedagogikk og spesialpedagogikk i lærerutdanningen.
– Jeg hører også til dem som synes at pedagogikk er et tullefag. Hvorfor er det egentlig blitt slik?
– Det er flere grunner til det. For det første har andre fag gått inn i pedagogikk, som for eksempel sosiologi og filosofi. De har tatt sin rolle i pedagogikken.
Det er pedagogene som har sluppet dem inn, sier Torgersen. Det er pedagogenes feil.
– Den evidensglade professoren Lars-Petter Storm Torjussen ved lektorutdanningen i Bergen for eksempel er filosof.
For det andre har pedagogene selv blitt besnæret av de andre fagene, mener professoren.
– Når du er pedagog, vil du gjerne være noe annet enn hva du er. Du er ikke fornøyd med din rolle som pedagog.
Et eksempel på dette er bindestrekpedagogene.
– De går inn i andre fagfelt uten å kunne dette fagets metode. De later som de kan det.
Så problemet med pedagogikk er todelt. På den ene siden kommer andre fag og fagpersoner fra andre fagfelt inn i pedagogikken og forstyrrer. På den andre siden går pedagogene selv inn i andre fag og koker en suppe.
– Faget blir mislikt fordi det mister sin kjerne.
Faget har kanskje et mindreverdighetskompleks. Jakten på det evidensbaserte er en del av det. Man har forsøkt å gjøre om pedagogikk til medisin, sier professorduoen.
Pedagogikk er den eneste vitenskapen om oppdragelse, og det er det som begrunner pedagogikk som vitenskap, understreker de.
– Pedagogikk har sine egne briller. Det er oppdragelse og didaktikk som er selve hjertet i pedagogikken.
Didaktikk, læren om hvordan man underviser, er også sentralt i faget.
– Når jeg underviser i allmenn didaktikk, blir studentene ekstremt glade. Hvorfor har vi ikke hatt dette før? spør studentene, forteller Herner Sæverot.
Vi må bygge ordentlige pedagogikkstudier, slår Sæverot fast. Skal man studere et fag, så skal man studere faget.
– Hvis jeg skal studere fysikk, så forventer jeg fysikk, supplerer Torgersen.
Det er akkurat det samme med pedagogikk.
– Nå er mye av det som undervises i pedagogikkens navn, ikke pedagogikk.
Sæverot har akkurat utarbeidet et kurs sammen med den nederlandske pedagogikkprofessoren Gert Biesta. Kurset heter “Kunsten å undervise”.
Undervisning er ikke en vitenskap, men en kunst, står det i kursintroduksjonen.
– Frihet er sentralt i pedagogikk. Du må spørre og utfordre og åpne for muligheter for elevene.
Derfor kan pedagogikk ikke være evidensbasert.
– Evidensbegrepet utelukker friheten fordi evidens er alltid noe som er sikkert, og dette fører til kontroll i stedet for frihet.
Forskningsfunnene må være pålitelige og etterprøvbare, sier Torgersen.
Det pålitelige forsvinner i overgangen fra funn til praksis, supplerer Sæverot.
– Det evidensbaserte, der er alt klart. Det lukker døren for frihet for lærerne og for elevene. Evidens fører til at du blir handlingslammet.
– Går du på kurset til Torjussen på Universitetet i Bergen, blir du handlingslammet, skyter Torgersen inn.
Hele pedagogikkmiljøet ved Universitetet i Bergen er underlagt Det psykologiske fakultetet, sier Sæverot som tidligere har jobbet på UiB.
– Det kan ha innvirkning på forståelsen av pedagogikk.
– Så pedagogikk og det evidensbaserte er på sett og vis motpoler, professor Herner Sæverot?
– Ja. Evidensbegrepet utelukker pedagogikkens formål om frihet og subjektivitet fordi det er så fastlagt.
Pedagogikk på sin side har historisk sett alltid hatt noe med frihet og eksistens å gjøre. Pedagogikk kan ikke være evidensbasert.
– Spørsmålet om hva som virker, spørsmålet de evidensglade stiller seg, vitner om et enkelt syn på kunnskap. Det forenkler pedagogikken.
Glenn-Egil Torgersen forteller at hele evidensbegrepet har sin opprinnelse i medisin. Ledelsesteoriene tok begrepet inn på 1970-tallet.
– De ville utvikle best practices. Evidens er en enkel føring på best practice.
Hva gjør gode ledere til gode ledere? Da trengte man evidensbasert forskning.
– Og så spredte det seg videre til humaniora. Først medisin, så ledelse og så til slutt humaniora.
Torgersen og Sæverot nevner den amerikanske pedagogen Siegfried Engelmann som på 1960-tallet utviklet EDI, eksplisitt-direkte-instruksjon, i evidensinformert tradisjon. Den mye siterte evidenskongen, professor John Hattie, som er kjent for sine store metastudier på læring, sier også at direkte instruksjon er en av de mest effektive formidlingsmåtene en lærer kan ha.
– Men det er umulig å være direkte fordi det er så mange faktorer som spiller inn i klasserommet. Det med direkte instruksjoner er nesten en løgn, sukker Sæverot.
Evidensbasert undervisning dreier seg ofte om programmer som man følger punkt for punkt, sier de to lærerutdannerne.
– Men kan man tenke på evidens som en tjener, slik som professor Tone Kvernbekk skriver, professor Glenn-Egil Torgersen?
– Det evidensinformerte kan fungere veldig begrenset, som i forbindelse med lese- og skrivestrategier.
Når man går inn på mikroplan, kan evidens ha en funksjon, er Torgersen villig til å innrømme.
– Hvis man skal trekke slutninger, så avtar effekten av evidensen. Den avtar fordi det er så mange andre faktorer som spiller inn i undervisning og læring.
Herner Sæverot fremhever at en pedagogisk handling er en svak gest. Den må være svak for at elevene skal få rom til å tenke og vurdere.
De evidensbaserte programmene er preget av sterke instruksjoner og punkter.
– Det er ikke pedagogikk. Pedagogikk er ikke sånn.
Mange erfarne lærere vet at enkelte ting fungerer i én klasse, mens de ikke fungerer i en annen, påpeker Sæverot.
– Troen på at man kan følge en mal som man kaller evidensbasert, det blir feil. Den finnes ikke.
Troen på maler, programmer og det evidensbaserte er en pest som sprer seg over hele verden. Man vil ha mer kontroll i utdanningssystemet, mer og mer politisk kontroll, sier Sæverot.
– På skoler møter man heldigvis mange kloke mennesker, mange kloke lærere.
Lærere som kan pedagogikk.
Det ligger i pedagogikkens natur at man har tro på barna, tro på elevene, hevder Sæverot. Det betyr at man har tro på de uforutsigbare hemmelighetene som hver elev representerer, noe de som er veldig opptatt av evidens, ofte utelukker.
– Tillit og tro ligger i pedagogikkens natur.
Det er mye pedagogisk analfabetisme ute i samfunnet og i familier nå, mener Torgersen.
– Det er ville tilstander. Flere foreldre kan ikke lenger oppdra barna sine, og disse barna har ofte ikke respekt for andre mennesker eller for andres eiendeler.
Det kan skyldes at oppdragelsesemnet er fjernet fra pedagogikken. Det er ingen som forsker på oppdragelse lenger, forteller Torgersen.
– I barnehagelærerutdanningen tok man til og med vekk ordet oppdragelse og erstattet det med dannelse.
Faktum er at oppdragelse og dannelse er uløselig knyttet sammen og gjensidig avhengige, spesifiserer Sæverot.
Skolen kunne også vært mye bedre om det var pedagogene som fikk styre.
– Politikere nedsetter komiteer og henter sine favoritter, jurister og økonomer.
Det er nesten aldri lærere eller fagpedagoger i disse komiteene, sukker lærerutdannerne fra Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.
Reform 94 og L97 var innholds- og kunnskapsbaserte læreplaner som definerte hva eleven skulle kunne. Så kom Kunnskapsløftet med kompetansemål. Hva slags læreplaner drømmer lærerutdannerne om?
– Vi ønsker læreplaner som åpner for det uforutsette.
Både den kunnskapsbaserte og den kompetansebaserte læreplanen er for lukkede når det gjelder kunnskapssyn.
– Eleven blir et objekt. Eleven skal kunne noe som er veldig predeterminert.
Kompetansemålene styrer i stor grad hvordan læreren skal undervise, mener professorene.
– Det lukker for eksperimentelle muligheter for læreren.
Et samfunn som åpner for mer frihet og for elever som tar mer ansvar, krever en ny læreplantenkning, hevder Herner Sæverot.
– Læreplanen skal være mer åpen for muligheter underveis. Men da må vi også tørre å gå bort fra den økonomiske modellen som styrer i dag.
Kunnskapsløftet kom etter PISA-sjokket, sier Sæverot. Man måtte finne noe man kunne måle.
Professorduoen savner læreplaner som bygger på didaktikk og pedagogikk.
– Det er pedagogikken som skal syte læreplanen.
– Dere vil ta skolen og pedagogikken tilbake fra politikerne?
– Ja.
– Det krever ekstremt kompetente lærere?
– De må ha lest og skjønt pedagogikk.
– Sæverot og Torgersen sier at det ikke finnes evidensbasert pedagogikk. De sier at du driver evidensinformert i Bergen bare fordi det høres fint ut. For å tiltrekke dere studenter. Det vil du sikkert kommentere?
– De har rett i at det ikke finnes evidensbasert pedagogikk, men evidensinformert pedagogikk er noe ganske annet. Det er en pedagogikk som forholder seg til, og er oppdatert på forskningsfronten – ikke bare til pedagogikk, men også andre forskningsfelt og vitenskaper som er relevante for lektorer.
– Når det er sagt, bruker vi verken begrepene evidensbasert eller evidensinformert eksplisitt; annet i noen forelesninger og seminarer der vi faktisk kritiserer den naive tiltroen til at man kan forske seg frem til svar på pedagogiske spørsmål, slik enkelte for eksempel bruker Hattie i dag. Vi forsøker heller ikke å «tiltrekke oss» studenter, ettersom dette ikke er åpne kurs, men obligatoriske emner for studenter som allerede er tatt opp på lektorprogrammene som er eid av andre fakulteter enn vårt.
– Sæverot og Torgersen sier at det evidensinformerte gjør deg handlingslammet. "Går du på kurset til Torjussen, blir du handlingslammet." Hva sier du til det?
– Jeg forstår ikke helt argumentet her, men jeg kan klargjøre noen premisser: Det er i dag vanligere og vanligere å omtale lærere som en profesjon. Dette støttes også av lærerorganisasjonene. Dette medfører noen forpliktelser, ettersom en profesjon er et yrke med et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Lærere er den profesjonsgruppen som er minst opptatt av å konsultere forskning og holde seg faglig oppdatert på forskning sammenlignet med andre profesjoner. Derfor bør lærere, men særlig lektorer, være informert om all slags forskning som angår skolefeltet, enten det kalles «evidens» eller ikke.
– Dette er nok en kompleks virkelighet som kan gi handlingslammelse, men jeg syns det er bedre å gå inn i feltet og forholde seg til dette enn å stikke hodet i sanden og avvise alt og alle som bruker begrepet «evidens». Det vil snarere være toppen av handlingslammelse.
– Torgersen og Sæverot sier også noe om at pedagogikk er underlagt psykologi i Bergen og derfor lefler med evidens. En kommentar til det?
– Som sagt så bruker vi ikke begrepet evidens og det at Institutt for pedagogikk ligger på Det psykologiske fakultet legger ingen føringer for det faglige innholdet. Pedagogikk er plassert innenfor ulike fagområder på de respektive universiteter i Norge. Personlig anser jeg pedagogikk som en kritisk og hermeneutisk disiplin og at den pedagogiske faghistorien i for stor grad har vært orientert mot psykologi. Snarere enn å rette pedagogikken mot psykologien forsøker vi å rette pedagogikken bort fra en historisk ensidig orientering mot psykologien.
– Sæverot og Torgersen sier også at du er filosof, ikke pedagog. Det stemmer vel?
– Jeg har bakgrunn fra flere fagfelt etter studier i Tyskland og i Norge. Jeg er utdannet lektor, har hovedfag i filosofi, men også bakgrunn fra språkfag (tysk), religionsvitenskap, psykologi og klassisk filologi (gammelgresk), har doktorgrad i pedagogikk fra et universitet, og et professorat i pedagogikk. Du kan kalle meg pedagog, filosof, lektor, filolog. Er dette ment som kritikk eller et kompliment?
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
