Drapet på Benjamin Hermansen var vårt alles felles ansvar

Jeg er lærer, og jeg har sjelden tenkt «SKOLEFILM» i så stor grad som etter at jeg så Drapet på Benjamin Hermansen, som har premiere 2. oktober.

Det er ikke ment som en kritikk, mer som en karakteristikk. Ved første øyekast er filmen nemlig akkurat så forutsigbar som en god skolefilm skal være: Benjamin Hermansen er god. Vennene hans er gode. Nynazistene er onde. Drapsmannen Joe Erling Jahr blir forledet inn i det onde miljøet, der den medskyldige Ole Nicolai Kvisler fungerer som en mørkets fyrste.

Slik blir filmen lett å forstå og analysere, og den er godt egnet til bruk i klasserommene: Slik kan vi minnes det rasistiske drapet på 15-åringen, som skjedde for 25 år siden, 26. januar 2001.