Slik svarer kulturpolitikerne på billettprisene til Operaen

Onsdag skrev Minerva om at Den Norske Opera og Ballett i Oslo har de laveste billettprisene på de beste setene, sammenlignet med resten av de store operaene i Europa. Aftenposten skrev mandag skrev om en fersk masteroppgave fra NHH, som hevder at det er mulig å økte egeninntektene til Operaen med opptil 26 millioner kroner i året ved å øke de høyeste billettprisene med 200 kr.

Minerva har spurt en knippe politikere og kommentatorer om hvorvidt de mener man bør øke billettprisene på de beste setene for å øke egeninntektene til Operaen.

Les også: Opera er ikke for alle, opera er for de få.

SV: – Usosialt å øke prisene

Freddy André Øvstegård (SV), medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget er sterkt i mot å øke billettprisene.

– Det er utrolig usosialt å foreslå økte priser på kvalitetskunst av nasjonal karakter. Å bruke at de som går i operaen har høy utdanning som et argument for å gjøre prisene høyere og dermed mer ekskluderende for grupper med mindre lommebøker gir ikke logisk mening.

Øvstegård mener man heller burde jobbet for å få flere grupper til å bruke operaen.

– Prisene bør heller fortsatt holdes lave og vi bør jobbe for å flere ulike folk inn som operapublikum. Det er viktig for hele det breie kulturlivet å ha den høyeste kvaliteten å strekke seg etter.

FrP: – Bør redusere offentlige tilskudd

Morten Wold (FrP), medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, mener Minervas funn viser at det er gode grunner til å øke prisene på de dyreste operabillettene.

– Jeg forstår at operaen ønsker å trekke til seg et større publikum ved å holde billettprisene så lave som mulig. Det er imidlertid ingen offentlig oppgave å subsidiere billetter for folk som fint er i stand til å betale dem selv, sier Wold.

– Det faktum at det er særdeles mye billigere å gå i operaen i Oslo, enn i andre storbyer rundt i Europa, er også noe som taler for at prisene med fordel kan økes. De som regelmessig bruker operaen, har også gitt uttrykk for at de er villige til å betale mer for billettene.

Det gir også gode grunner til å redusere de offentlige tilskuddene til operaen, mener Wold.

– Det å bruke 624 millioner kroner over kulturbudsjettet i inneværende år, til et smalt kulturtilbud som folk flest ikke benytter, bør absolutt vurderes redusert. For folk flest går heller ikke dit, uansett om hver billett er subsidiert med 1500 kroner, hvilket i seg selv er grunn til å stille store spørsmålstegn ved. Operaen er et flott bygg og et landemerke, men ingen samlende kulturinstitusjon for det brede lag av folket, sier Wold.

Høyre: – Kultur har en egenverdi

Kristin Ørmen Johnsen (H), leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, sier politikerne bør holde en armlengdes avstand til å mene noe om billettprisene på kulturinstitusjoner.

– Politikere bør ha en armlengdes avstand til kulturinstitusjoner selv om de direkte eller indirekte bevilger tilskudd. I utgangspunktet mener jeg at billettprisene må være på et nivå som gjør at operaen er tilgjengelig for befolkningen. Den må være konkurransedyktig på pris i forhold til andre kulturtilbud, sier Ørmen Johnsen.

– Det er viktig at Operaen forvalter tilskuddet på en god måte slik at billettpriser holdes nede. De må som andre institusjoner også se på om man kan drive mer effektivt og finne nye måte å holde kostnadene nede. Når det er sagt har kultur en egenverdi og en del kulturtilbud vil aldri være lønnsomme i kroner og øre, sier hun.

Åmås: – Egeninntektene for lave

Knut Olav Åmås, tidligere statssekretær i Kulturdepartmentet (H) og ekstern kommentator i Aftenposten, mener det er gode grunner til å differensiere prisene i operaen i mye større grad enn i dag.

– Jeg har uttrykt offentlig i noen år at offentlig støttede institusjoner i kulturlivet bør differensiere prisene adskillig mer. Det gjelder blant annet teatre, orkestre og museer. Det er noe tiltalende ved små prisforskjeller, men det går utover institusjonenes egeninntekter, som stort sett er for lave i Norge, sier Åmås.

Han påpeker at de mest velstående brukerne i dag faktisk har mulighet til å betale mer, og han tror de er villige til å gjøre det ved for eksempel de aller beste setene i Operaen.

– Samtidig er det viktig å ha en veldig sosialt bevisst prisprofil siden institusjonen er så tungt offentlig støttet – det vil si lave priser for unge og trygdede, for eksempel. Men dette er fullt mulig å kombinere. Resultatet kan bli økte egeninntekter for institusjonene, der de mest betalingsdyktige subisidierer de minst, sier han.