Minervas julekalender: luke 23

«Politicians equivocate precisely to avoid lying. Trump lies without qualm or remorse. If necessary, he then lies about the lie.»

Det siste tiåret har vestlig konservatisme opplevet et enormt sjokk, i form av Donald Trump. Trump kan ikke på noen rimelig måte kalles konservativ – hans tilhengere og kritikere enes om at han ikke innehar typisk konservativ dygder som måtehold, kunnskap, ærlighet og anstendighet. Om hans politikk handler om noe annet enn ham selv, vil han «drain the swamp», rykke systemet opp med rot. Og om han ikke er konservativ, er han i enda mindre liberal. Likevel er han uomtvistelig et høyresidefenomen. I boken Trumpocracy: The Corruption of the American Republic fra 2018 skriver David Frum om dette fenomenet. Frum er – eller var – republikaner, og ble fra 2015 og fremover en av de viktigste konservative stemmene mot Trump. Hvordan kunne høyresiden slippe frem og velge en autoritær demagog som Trump? Og hva har det gjort med USA?

Frum skriver om hvordan konservative medier som Fox, motkandidater og partiapparatet av økonomiske eller taktiske interesser unnlot å gå ut mot ham. Noe av det mest interessante hos Frum er likevel hans beskrivelse av hvordan de som har sluppet ham frem, på veien har akseptert at avgjørende politiske normer, som vi lenge bare har tatt for gitt, er blitt brutt ned og ødelagt. Her bygger boken videre på en artikkel i The Atlantic, skrevet allerede i mai 2016, med tittelen «The Seven Broken Guardrails of Democracy».

Noen eksempler: Normen om at politikere i hvert fall gir et skinn av å tjene folket, snarere enn å opphøye seg selv. Normen om at politikere må ha et minimumsnivå av kunnskap. «Nobody knew healthcare could be so complicated», sa Trump da hans helsepolitikk kollapset. Men noen visste nok det på forhånd. Normen som sier at åpen rasisme er tabu – et tabu også rasister har overholdt, fordi de har antatt at de ville bli utstøtt hvis de brøt det. Så har vi normen nevnt i innledningssitatet: om et minimum av sannferdighet. Alle politikere omgår sannheten, men de fleste skammer seg, skjuler det. Trump er annerledes. Frum siterer den russisk-amerikanske journalisten Masha Gessen, som skriver: «It’s not just that both Putin and Trump lie, it is that they lie in the same way and for the same purpose: blatantly, to assert power over truth itself.» Til sist, og kanskje viktigst: normen om at vi er et politisk felleskap. Vi er politiske motstandere – ikke fiender. I siste instans førte mangelen på aksept for politiske motstandere som legitime til 6. januar og stormen av kongressen.

Frums kritikk av Trump-fenomenet er viktig for å forstå truslene mot demokratiet i dag, og kunne kanskje bare kommet fra høyresiden. Dagens bok er Trumpocracy: The Corruption of the American Republic av David Frum.