Fellesskapet som forsvant

Vi har lest om den før, blant annet i The Atlantic: festen den amerikanske forfatteren Anne Applebaum holdt sammen med ektemannen Radek Sikorski nyttårsaften 1999. Sikorski, som på den tiden var statssekretær i polsk UD, hadde kjøpt et eldgammelt hus på den polske landsbygda. Nå var huset var såvidt ferdig renovert, stuen foreløpig tom. Et perfekt sted for en stor fest.

Det ble en forventningsfull feiring av overgangen fra ett årtusen til et annet, en sånn fest som varer hele natten og til brunsj neste dag. Samtalene, som fortsatte lenge etter at fyrverkeriet hadde sluknet, bar preg av en gryende optimisme. Polen var i ferd med å bli en del av Vesten. Ekteparets venner – mange av dem politikere, journalister og diplomater fra det vi i dag vil kalle høyresiden – følte at de var på samme lag: på vei mot demokratiet, mot en lysere fremtid.

I dag, drøyt to tiår senere, unngår Applebaum flere av festgjestene hvis hun møter dem på gaten. Omtrent halvparten av gjestene snakker ikke med den andre halvparten. Det er utgangspunktet for boken Demokratiets svanesang, som nå er ute på norsk.