– Man kan trygt stole mer på summen av enkeltmenneskenes fornuft

– Først må jeg si noe om dette ordet, politiker. Jeg har aldri sett på meg selv som politiker. Betegnelsen er utvannet. Politikere er de som har stilt til valg for et offentlig verv. Jeg har vært folkevalgt i perioder, men jeg har i perioder også ikke vært det. Samfunnsengasjert har jeg vært hele tiden, Høyre-mann og jurist. Men politiker har jeg vært bare når jeg har hatt offentlige verv.

Det sier Michael Tetzschner når jeg spør om ham om hvordan det er å takke av som politiker etter mer enn et halvt hundre år. I 1973 ble han valgt til formann i Oslo Unge Høyre; nå er han akkurat ferdig – i hvert fall i denne omgang – som fast møtende vararepresentant på Stortinget.

Samfunnsengasjert vil Tetzschner nok fortsette å være. Men første besøk i Høyres Hus var uten politisk intensjon. Oslo Høyre arrangerte «Byens lyseste hoder» – en kunnskapskonkurranse for skolene i Oslo, og Michael Tetzschner var en av to fra KG som deltok. Hans danske familiebakgrunn ga ikke noen preferanse for noe norsk parti, slik som ofte var vanlig. Men nå gikk turen til Stortingsgaten 20. Det må ha gått svært bra, for man kan få inntrykk av at han aldri egentlig forlot bygningen.