For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
NYHET
– Jeg vil være gutt, mamma.
Den lille jenta var tre år gammel. Moren, som vil være anonym, forteller om perioden da treåringen hennes snakket om å være gutt flere ganger, om at hun ikke ville ha jentenavnet sitt – og om at hun faktisk var en gutt.
Foreldrene forsøkte å forstå hva følelsene skyldes, og å reflektere sammen med henne rundt dem. Men treåringen insisterte.
– En del av oppførselen hennes i perioden anser jeg som helt naturlige uttrykk for noe av hennes personlighet og interesser, og kanskje også naturlige reaksjoner på ting hun opplevde, sier moren, og forteller at jenta knyttet seg særlig til faren i denne tiden, ettersom de akkurat hadde fått et nytt barn som krevde mye av mors oppmerksomhet.
– Men det med at hun flere ganger uttrykte at hun var eller ville være gutt, ser jeg i ettertid at kan ha vært et resultat av påvirkning, i en periode hvor hun kanskje var ekstra sårbar for det, fortsetter hun.
Den gang mistenkte hun overhodet ikke noen påvirkning fra barnehagen – ikke inntil foreldrene ble tilsendt en melding om at barnehagen hadde særlig fokus på regnbuen, og at den blant annet symboliserte at «man kan være hvilket kjønn man vil». Det kom frem at barnehagen forteller barna at en som er født jente, kan velge å bli gutt, og at dette er noe som det snakkes om i barnehagen. Meldingen ga foreldrene en følelse av uro og maktesløshet.
FHI-barnelege Pål Surén om FRIs undervisningsopplegg
– Jeg vet ikke om det var ment sånn, men meldingen føltes som en ovenfra-og-ned-beskjed. Det var nesten som en oppdragelse av foreldre som eventuelt skulle tenke annerledes, spesielt siden denne meldingen kom etter at barnehagen allerede hadde opplært barna i en periode, bak lukkede dører.
Foreningen FRI er en av få aktører i Norge som jobber for at barnehager og skoler skal ha «aktiviteter og opplegg som fremmer utforskning av kjønn og kjønnsroller». Og gjennom Rosa kompetanse tilbyr FRI, i henhold til seg selv, «faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til skole- og barnehagesektoren».
Av hensyn til familiens anonymitet har Minerva ikke kontaktet Oslo-barnehagen for å bekrefte at Rosa kompetanse har kurset de ansatte. Minerva har imidlertid spurt FRI om hvilke barnehager i Oslo som organisasjonen har undervist for. Men det svarer ikke FRI på; de sier at de ikke kan oppgi hvor de har holdt kurs uten at det er avklart med den enkelte barnehage.
Minerva har også spurt FRI om vi kan få se på kursmateriell som brukes i undervisningen. FRI svarer at de ikke vil dele innholdet med andre enn dem som har deltatt på kurset. Begrunnelsen er at «presentasjonene må forstås i lys av kursinnholdet forøvrig». Og på spørsmål om hvorvidt organisasjonen underviser barnehageansatte til å fortelle barna at de kan velge hvilket kjønn de vil, svarer FRI at det å snakke om blant annet kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er i tråd med Rammeplanens punkt om likestilling og likeverd.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finansierer Rosa kompetanse. Det gjør de både indirekte, ved å støtte FRI med snaue fem millioner kroner i driftsstøtte (for 2021), men også direkte med 1,2 millioner til deler av Rosas kompetanses satsinger.
Pål Surén
Når Minerva spør om Bufdir oppmuntrer norske barnehager til å ta i bruk Rosa kompetanses satsning, svarer avdelingsdirektør Anna Bjørshol:
– Bufdir oppmuntrer generelt alle skoler og barnehager til å øke sin kompetanse og trygghet på kjønns-, og seksualitetsmangfold, slik blant annet Rammeplan for barnehagen legger opp til, og fortsetter:
– Kurs fra Rosa kompetanse er én slik måte å øke sin kompetanse på.
Minerva har spurt om Bufdir har kvalitetssjekket kursene til Rosa kompetanse som holdes for skole og barnehage. Direktoratet opplyser at det har de ikke gjort, og henviser Minerva til Utdanningsdirektoratet (Udir), som har ansvar for slik undervisning. Men når Minerva hører med Udir, er svaret her at det ikke er Utdanningsdirektoratets rolle å anbefale hvilke ressurser skoler og barnehager skal bruke.
FRI vil ikke vise innholdet fra barnehagekursene, ei heller fra skolekurset. Rosa kompetanse har imidlertid et fritt tilgjengelig undervisningsopplegg for grunnskolen. Her finner man for eksempel påstander som:
Dette innholdet får Pål Surén, barnelege og forsker ved Avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet (FHI), til å reagere:
– Det er ikke bare meningsløst; det er også et giftig budskap, sier han om FRIs undervisningsopplegg.
Pål Surén
Surén har selv blant annet hatt ansvar for FHIs høringsuttalelse om den nasjonal retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens. Og han mener at inntrykket som etterlates, når FRI hevder at barn kan velge sitt eget kjønn, er at for eksempel jenter som avviker fra kjønnsnormene ikke egentlig er jenter, eller at de i det minste stiller spørsmål ved eget kjønn.
– Kjønnsbekreftende behandling er lovlig og tilgjengelig i Norge, og det bør skolevesenet også undervise om. Men det er noe annet enn å gi barn informasjon som er biologisk gal, og som gir dem en forestilling om at man ikke er ordentlig gutt eller jente dersom man har atferd og interesser som ikke er typiske for sitt biologiske kjønn, fortsetter Surén.
Barnelegen mener at dersom man skal hjelpe dem som bryter med kjønnsnormer, gjør man ikke det ved å si at de ikke passer inn i rammen av kjønnet de tilhører biologisk.
– Man gjør det heller ved å si til dem at rammen også innebefatter dem.
Surén peker også mot et underliggende paradoks: Det er Rosa kompetanse som egentlig fremviser den trange forståelse av kjønn, selv om de hevder det motsatte. Og det skyldes at de så raskt hopper til konklusjonen om at en jente egentlig kanskje er en gutt, dersom de ikke passer inn i typiske kjønnsmønstre.
– I utgangspunktet er det bra at rammene utvides for hva som er tillatt for gutter og jenter. Det er flott at det er lov å prøve ut ulike kjønnsuttrykk. Men når dette kobles til at man er født med «feil» biologisk kjønn, får fenomenet en mørk underside. Da handler det ikke bare om eksperimentering og utforsking lenger. Noen kan også bli påvirket til å påbegynne irreversibel endring av kroppene sine.
– Hvem er det som utarbeider undervisningsarbeidet til Rosa kompetanse? spør Surén.
– Hvilke fagpersoner har vært involvert? Opplegget formidler en forståelse av kjønn som avviker fra den som medisinen og biologien ellers bygger på.
Pål Surén
Surén mener det er spesielt at man lar en aktivistorganisasjon ta ansvar for denne undervisningen uten kvalitetssikring fra akademiske institusjoner. Et slikt valg forutsetter, ifølge Surén, en antagelse om at FRI har et uproblematisk syn på seksualitet og kjønn.
– Men de aller fleste medisinere vil mene at denne forståelsen er i strid med grunnleggende medisinsk og biologisk kunnskap, sier han, og fortsetter:
– Et helt nytt syn på kjønn sklir inn i systemet og blir etablert uten at det gjøres motstand. Mange fagfolk har nok en berøringsangst fordi de ikke vil bli oppfattet som reaksjonære eller intolerante.
Og det er problematisk. For forekomsten av kjønnsdysfori har økt betydelig de senere årene, uten at man vet nøyaktig hva årsaken er. Og det er særlig tenåringsjenter som søker helsehjelp.
– Man kan tenke at dette undervisningsopplegget kan bidra til å forsterke denne trenden. Man planter en forestilling om at noe er galt og må endres på.
Mens Bufdir støtter FRI med 5,2 millioner kroner, støtter Udir Rosa kompetanse med to millioner i grunntilskudd. Det samme gjør Helsedirektoratet, som støtter Rosa kompetanses barnehagesatsing med én million kroner, skolesatsingen med en snau halv million og helsesatsingen med en snau million kroner.