For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPALTIST
Oslo Høyre er i mediene med personkonflikt og fraksjoneringer. Men partiets store problem er at det er vanskelig å skjønne hvorfor man skal stemme på Oslo Høyre dersom man er ung, urban og sentrumsbeboer.
Oslo er blitt en bedre by takket være Oslo Høyre. Økt tilgjengelighet, utvikling av nye områder og utbyggingen av kollektivnettet startet alt sammen som ideer under representantskapet i partiet. Deretter er politikken blitt gjennomført i byråd. På Høyres Hus er dette suksesshistorier som til stadighet blir gjenfortalt. Både fordi det er sant, men også fordi det var nøkkelen til Høyres dominans i hovedstaden. Partiet ble et flaggskip på grunn av byutvikling som dets sterkeste kort. Det kortet har partiet mistet.
Jeg starter med et anekdotisk eksempel. Vennegjengen min fra videregående består av rundt 15 mennesker. Nesten samtlige bor sentralt i Oslo og de fleste har høyere utdanning. Flesteparten stemmer eller er tilbøyelige til å stemme borgerlig. I september gikk de til valgurnene for å stemme for fire nye år med Høyre-regjering og Erna Solberg som statsminister. Det er en gruppe mennesker som Oslo Høyre ganske lett burde kunne nå.
Under den årlige hytteturen i sommer diskuterte vi politikk. Selv om flere skulle stemme borgerlig i år, mente nesten samtlige at MDG, eller til nød Venstre, var det beste alternativet i 2023. De begrunnet valget med at de er fornøyde med byutviklingen og ønsker færre biler i sentrum. I seg selv er det et utgangspunkt Oslo Høyre kan leve med. Men det er ikke det største problemet.
Hovedproblemet er at stadig flere unge, blant dem min omgangskrets, mener MDG har æren for hele byutviklingen i Oslo. Enten det er økt tilgjengelighet, utbygging av nye områder eller at kollektivtilbudet blir stadig bedre.
Nestorer i Høyre må gjerne krangle på historiefortellingen om hvem som vedtok hva, og hva dagens byråd egentlig har æren for. Men det spiller ingen rolle dersom du skal vinne valg. Det som avgjør er hvordan du fremstår.
Sett fra utsiden fremstår det som om Oslo Høyre har bygd opp sitt eget monster. Man har fremstått som motstander av MDGs politikk, fordi det er MDG som fremmer den. Ikke fordi man nødvendigvis er uenig. For selve resultatene til dagens byråd er relativt beskjedne. Det er lite av byutviklingen jeg tror store deler av Oslo Høyre reelt sett er uenige i. Ser man hva Oslo Høyre faktisk har vedtatt var de tidlig for flere gågater, mindre bil og et mer tilgjengelig sentrum. Det er et inntrykk jeg tror svært få velgere sitter igjen med.
I stedet for å vise frem egen byutvikling og bidra konstruktivt forbindes hovedstatspartiet med forhenværende ordførere som lenker seg fast på Oslo vest for å forhindre en sykkelsti, stortingspolitikere som omtaler bilfritt sentrum som en Berlinmur og prinsipiell motstand mot et parti. Høyre virker alltid å være mot byutviklingspolitikk som fremmes. Det er heller ikke til hjelp når bystyregruppen lekker fra interne chatter der avsettelsen av byråd Lan Marie Berg fremstår som et politisk spill.
Slik vinner man simpelthen ikke valg. Og spesielt ikke i Oslo. Suksessoppskriften til Oslo Høyre har jo nettopp vært at man utvikler byen i en grønnere, mer tilgjengelig og mer beboelig by. Ikke at man lenker seg fast mot sykkelstier.
Som et stort parti vil Høyre alltid stå i konflikt med seg selv. Vi har konservative og liberale strømninger, vi har de som er for bil og de som er for kollektivt. Velger du en av dem, blir vi mindre. Kombinerer du begge to blir vi et stort parti. Det har ikke Oslo Høyre klart.
Og dette innlegget er ikke ment som en omkamp om vedtak eller politikk gjort i Oslo Høyre. Den politikken er veldig god. Men den blir for lite vist frem, og man har inntrykk av noe helt annet.
For å toppe det hele virker også Oslo Høyre mer interessert i å krangle med seg selv. Uten å ta «side» i noen av konfliktene ser det ikke spesielt bra ut når det fremstår som om tillitsvalgte blir styrtet i full offentlighet. Det innbyr ikke akkurat til å melde seg inn i partiet for å bidra med nye forslag til hvordan Oslo kan bli en bedre by.
Det er ikke min oppgave å peke finger på enkeltpersoner eller grupperinger i lokallaget. Partiet må som helhet vurdere om det er riktig strategi å dele eget parti i to, samtidig som man fremstår som en prinsipiell motstander mot MDG – fremfor å prioritere egen politikk. Energien brukes trolig bedre på å utvikle ny politikk og presentere et alternativ til dagens byråd som store velgergrupper er villige til å stemme på. Gjerne de av oss som bor sentralt i byen også.
Slik situasjonen er nå, kan det bli umulig å sikre byrådsmakt uten MDG, all den tid Fremskrittspartiet i Oslo har lagt seg ned for å dø. Partiet kan jo vurdere selv om man mener man har vært og er et attraktivt alternativ for MDG.
Jeg bor midt i sentrum og jeg liker byutviklingen i Oslo. Jeg har verken bil eller elsykkel, tar meg rundt til fots og bruker få kommunale tilbud. Oslo Høyre må stille seg følgende spørsmål:
Hva er grunnen til at de som er i min situasjon skal stemme Høyre?
Valgresultatene fra sist lokalvalg taler for seg selv. Unge, liberale og urbane velgere i sentrum har forlatt Høyre. Det er en velgergruppe Oslo Høyre trenger for å vinne valget.
Men da må Oslo Høyre forklare oss hvorfor vi skal stemme på dem.