Grønne investeringer i unåde før COP29

I dag åpnet COP29, den 29. utgaven av FNs klimatoppmøte, i Baku. Det viktigste forhandlingsspørsmålet vil være fastsettelse av nytt kollektivt klimafinansieringsmål, til erstatning for det nåværende målet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering fra industriland til utviklingsland, skriver Klimadepartementet i et notat om Norges posisjon og hovedlinjene i forkant.

– Det må skaleres opp mye, mye mer, sier Thina Saltvedt, ansvarlig for bærekraftanalyser i Nordea, om klimafinansieringsmålet (NCQG, eller New Collective Quantified Goal)

Utviklingsland mener at rike land må bidra fordi de har hatt mest utslipp historisk. Dessuten er det jo bestandig en fordel å la andre betale for seg.

– Jeg vil tro at Norge vil bidra

Saltvedt venter vanskelige forhandlinger, og viser til anslag om at det mangler mellom 500 milliarder og 1000 milliarder dollar i året. Foruten statlige penger vil det også bli diskutert risikodelingsmodeller og garantiordninger som skal lokke til seg privat kapital.

– Norge har tjent mye penger på olje og gass. Jeg vil tro at man ønsker å gå foran med et godt eksempel. Jeg vil tro at Norge vil bidra der, sier hun.

Dette er en avgjørende sak for å få engasjement fra utviklingsland, ifølge Saltvedt. FN-organer sier ifølge Reuters at flere tusen milliarder dollar årlig er nødvendig, mens arrangørene av COP29 sier det er mer realistisk å oppnå konsensus om «noen hundre milliarder».

Om USA er villig til å bidra er mer tvilsomt etter Trumps seier i presidentvalget.

– Faren er at det rakner helt hvis det ikke kommer mer penger på bordet. Det blir kjempespennende, sier Saltvedt.

USA trakk seg fra Paris-avtalen i Trumps første periode, men meldte seg inn igjen da Biden ble president. Sist måtte Trump vente i tre år før han fikk USA ut, nå kan han gjøre det i løpet av ett år.

Under COP29 vil Saltvedt også følge med på hvordan det går med planene om et fond for klimatiltak i utviklingsland finansiert av fossilenergiprodusenter (CFAF, Climate Finance Action Fund), med forsikringsfondet for utviklingsland som rammes av klimaskader, og med utviklingen i nasjonale bidrag til nye utslippskutt. Det siste vil være viktigere under COP30 neste år, når den femårige oppdateringen skal finne sted, men en forsmak er ventet under COP29.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og Sør-Afrikas miljøminister Dion George er blitt bedt om å lede forhandlingene om utslippsreduksjoner i Baku.

ESG er død, leve risikoberegninger?

Såkalte ESG-investeringer (Environmental, Social, Governance) skjøt i været i 2021, men har så falt i unåde i finansmarkedene. Etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA er tendensen enda tydeligere.

«ESG er i ferd med å bli gravlagt; i det minste i USA er det rimelig å si at det allerede var dødt», skriver Bloomberg-spaltist John Authers.

Konseptet med investeringer basert på hensyn til miljø, sosiale forhold eller god selskapsstyring ble håpløst sammensveiset med kulturkrigen og klarte ikke å levere hva det lovet, påpeker Authers. Konseptet ble demonisert av høyresiden, som beskyldte forvaltningsselskapet BlackRock for å ha blitt altfor woke. BlackRock-sjef Larry Fink sa i fjor at ESG-begrepet ble misbrukt som et politisk våpen («weaponized»), og ville ikke lenger bruke det.

Verdien av BlackRocks grønne fond skjøt i været fra 1 milliard dollar til 7 milliarder dollar i løpet av noen måneder. Verdien sank så i løpet av tre år med to tredjedeler til 2 milliarder dollar.

– Det blir nok ikke noe mindre motgang for ESG nå, sier Saltvedt i Nordea.

Hun håper likevel at man  vil ta noen ikke-finansielle vurderinger med i beslutningsprosessene:

– Klima- og naturendringene i seg selv begynner nå å utgjøre en såpass stor trussel mange steder i USA at det å inkludere ikke-finansielle måltall på klima og natur i risikoberegningene, likevel blir sett på som nødvendig av svært mange bedrifter og finansielle aktører, påpeker hun.