Anekdoter fra et annet liv

I et hus i skogen i Sverige, bestemmer forfatteren seg for å endelig slå av nyhetene, nå er det faen meg nok for en stund, tenker han og bestemmer seg heller for å ta kontakt med gamle venner og bekjente fra rundt omkring i verden og høre om de har noen anekdoter å dele.

I Milano sitter det en mann og ser på trekkspillet sitt, men bestemmer seg for at han ikke orker å spille på balkongen mer, slik han har gjort hver dag siden byen ble stengt.

I en smal gate i Amsterdam-West sitter det en gammel dame på en benk med fem store, oransje trafikk-kjegler i en halvbue rundt seg.

Etter å ha fylt ut den obligatoriske deklarasjonen om hvorfor man beveger seg utendørs, tar moren med seg datteren ut på den daglige spaserturen i den franske hovedstaden, forbi Oberkampf og opp til Quai de Valmy. Mens datteren kaster noen tørre brødbiter til endene, vifter moren bort en tigger som hun ikke vil komme for nær, særlig ikke nå, og samtidig spør hun seg hvor alle de rike er, har de dratt til feriestedene sine kanskje - jævlene?

Etter en måned uten å leke med andre barn, løper den fire år gamle gutten mot bestevennen sin i en park i København, mens de roper hverandres navn.

I en blokk i Luník IX i Kosice, står to slovakiske militærsoldater med hvert sitt munnbind utenfor leiligheten til en romfamilie og prøver å forklare de nye reglene, men mannen som stikker hode ut av døra blir så redd av å se uniformene, at han lukker den raskt igjen.

Foran de store vinduene i et av Oslos gamlehjem, står det en kvinne med sitt nyfødte barn innhyllet i den svarte boblejakken sin. På innsiden av vinduet står bestefaren med et fast grep om rullatoren og ser ut mot de to. Han løfter hånden, vinker.

Litt sør for Potsdam, i et flergenerasjonskollektiv, har de yngre beboerne laget et system for å handle inn mat til de eldre. De bruker flere timer hver dag på å møysommelig desinfisere varene, sortere grønnsakene og gjøre alt klart til henting ute på fellesplassen.

I nærheten av Barcelona har tre søsken hengt opp et teppe over noen grener i hagen og leker overlevelsesleir og at alle de voksne er tatt av pesten.

I gamlebyen i Napoli går den arbeidsløse hotellresepsjonisten stadig oftere opp på hustaket der han bor. Han har satt en gammel trestol der, så han kan sitte og drikke kaffe mens han nyter byens merkverdige stillhet og utsikten opp mot Vesuv. Nå har svalene kommet, bemerker han en dag.

I Warszawa øver den bankansatte kvinnen på yoga.

Den snart femti år gamle sønnen hadde endelig bestemt seg for å besøke faren sin i New York og konfrontere ham med deres mislykkede relasjon, men så ble byen stengt ned, og nå må de leve sammen dag etter dag.

Et eller annet sted i verden, våkner en mann opp etter å ha ligget ti år i koma.

I en leilighet i Madrid tar den middelaldrende mannen en pause fra hjemmekontoret sitt. Han tar på seg skjorte og dress, grer det tynne håret sitt til siden, lager seg en kopp med varm melk og setter seg ned i sofaen for å følge sin fars begravelse over internett. Når den er ferdig, holder han øynene lukket et par minutter. Så vasker han opp koppen og setter seg ned for å jobbe videre.

I åttende etasje i en blokk i Buenos Aires spør den elleve år gamle gutten faren sin hvilken ukedag det er.

Endelig, sier bestefaren, og løfter sine to barnebarn, tvillingene, kysser dem begge på pannen. Fra balkongen kan de se utover hele Athen. Det lukter av grillet lam, glassene med tsipouro står klare, det er gresk påske. Ja, de bestemte at når påsken endelig kom, måtte de rett og slett gi litt blaffen.

I Berlin samles hele den tyrkiske storfamilien foran hver sin skjerm for å feire den eldre kvinnens fødselsdag, men hun klarer ikke å koble til lyden, så hun ser på sine slektninger i stillhet.

I Århus sitter det en jente helt alene i en sandkasse. Rundt henne er det hvite og røde bånd for å dele opp lekeplassen.

I en leilighet i Salvador, Brasil, mottar Jorge en videosamtale fra en venn som gratulerer ham med dagen. Så oppdager Jorge at vennen filmer rett utenfor døren hans og legger fra seg en gave der, på dørmatten hans.

I Valencia åpner den anerkjente skuespillerinnen døren for å motta sin fars aske i en urne. Postbudet vet åpenbart ikke hva han leverer fra seg. Ha en fin dag, sier han.

——————————————

(Anekdotene er basert på virkelige hendelser fra koronatiden, men er noe bearbeidet)