Kun 30 prosent av nyfødte barn i Oslo døpes i kirken

Hvor viktig er dåpen for kontakten mellom kirken og folket?

Det er det store spørsmålet når Den norske kirke fra 1. oktober ikke lenger har tilgang på fødselsmeldinger fra Folkeregisteret.

Endringen betyr at kirken ikke får sendt ut invitasjoner til dåp til de av sine medlemmer som er nybakte foreldre. Det kan få store konsekvenser, skal vi tro teolog og tidligere prest i Den norske kirke Ivar Bu Larssen.

I dag døpes 53 prosent alle barna som blir født i Den norske kirke, og i Oslo ligger dåpstallene på rundt 30 prosent. I en situasjon der dåpstallene allerede er nedadgående, kan det at kirken ikke lenger får fødselsmeldinger, vise seg å være et skudd for baugen, skriver Bu Larssen i et innlegg i Minerva.

Den tidligere presten skriver at kirkens ledelse burde innse hvor alvorlig dåpstallene er. I stedet fokuserer Kirkerådets ledelse på at medlemstallene fortsatt er høye, noe som ifølge Bu Larssen ikke er veldig fremtidsrettet:

«Det sier seg selv at kirken ikke kan leve på å begrave sine medlemmer».

Skalkeskjul

Bekymringen for dåpstallene deles av Tarjei Gilje, redaktør i den kristne avisen Dagen.

– Jeg stusser på at kirken setter så stor lit til medlemstall og prosentvis oppslutning her og nå. Ser vi ti år eller én generasjon frem i tid, kan dette se helt annerledes ut, sier Gilje til Minerva.

Han mener kirken skyver de nominelle medlemstallene foran seg:

– Oppslutningen blir et skalkeskjul for å slippe å erkjenne at folk faller fra.

Dagen-redaktøren understreker at det å gi fra seg tilgangen til fødselsmeldingene er i tråd med reformen om løsrivelse fra staten.

Men problemet er ifølge Gilje at den nye grunnlovsteksten, der ordet «folkekirken» er sentralt, kan bli utdatert allerede om få år:

– Det store spørsmålet er om man kan kalle noe «folkekirke» hvis bare en tredjedel døpes der, sier han, og viser til dåpstallene i Oslo.

Likebehandling

Har kirken vært for passiv når den har gitt fra seg disse privilegiene?

– Det kan du godt si, ja. Men kirken har nok hatt et begrenset handlingsrom i denne saken. At de har vært det eneste trossamfunnet som har hatt disse opplysningene, har vært vanskelig å kombinere med prinsippet om likebehandling mellom trossamfunn.

– Hvis man ville bevart dette prinsippet, og likevel beholdt muligheten til å invitere til dåp, burde man heller gitt slike opplysninger til alle trossamfunn, mener Gilje.

Ikke så dramatisk

Jan Christian Kielland er fagsjef i Hamar bispedømme. Han sier til Minerva at han ikke synes fremstillingen til Bu Larssen gir et korrekt bilde av situasjonen, og mener at det internt i Den norske kirke tvert imot har vært mye fokus på dåpstall.

[caption id="attachment_121410" align="alignleft" width="189"] Jan Christian Kielland, kirkefagsjef i Hamar Bispedømme.[/caption]

– Det er de siste årene gjennomført undersøkelser, utarbeidet kommunikasjonsmateriell og laget ressurser for menighetens arbeid med dåp. Erfaringene med drop-in-dåp er positive, sier Kielland, som mener tallene ikke nødvendigvis er så dramatiske som Bu Larssen gir inntrykk av.

– Bu Larssen bruker i innlegget sitt konsekvent prosent døpte av totalt fødte. Dette er helt redelig, og samtidig er tallet ikke så interessant. For at dette tallet skulle holde seg nær 100 %, måtte jo alle barn av medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn døpes i Den norske kirke, understreker Kielland.

– Det er ikke en veldig dramatisk endring  at medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn gir barna sine opplæring i egen tro og tradisjon.

Han mener det interessante for Den norske kirke er hvor stor andel barn av medlemmer i kirken som blir døpt, sier han:

–  I 2017 var andelen døpte av tilknyttede 1-åringer på 76 %. Konfirmantdåp, som har blitt mer utbredt de siste årene, kommer i tillegg til dette tallet.

Kielland understreker at 76 % er dramatisk nok, men gir et helt annet bilde enn når Larssen snakker om 30% i Oslo og 53 % nasjonalt.

– Samtidig må Den norske kirke gjøre det den kan for at flere skal velge å døpe.

Opp til departementet

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, sier til Minerva at Bu Larssen har helt rett i at dåpen er avgjørende i Den norske kirke.

[caption id="attachment_121412" align="alignleft" width="345"] Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, avviser at saken om fødselsmeldinger handler om privilegier.[/caption]

– Derfor har vi lenge jobbet aktivt med dette spørsmålet. Saken har stått på dagsordenen i våre samtaler med departementet i over to år. Vi har tro på at departementet finner en løsning som er god, og mener at saken kan løses med en tydelig lovhjemmel i den kommende tros- og livssynsloven, sier hun.

Raaum understreker at de samtidig ser at departementet må ta hensyn til både personvern og likebehandling av ca 800 registrerte trossamfunn.

– Men vi avviser at dette handler om privilegier og kun gjelder Den norske kirke. Også et samlet Norges kristne råd som har gått inn for en videreføring av barns tilhørighet, sier hun:

– Faktisk var denne ordningen viktigst for kirker som ikke praktiserer barnedåp, men der barn med tilhørighet i menigheten døpes når de blir eldre. Det er altså snakk om at barn tilhører og deltar i menighetsarbeid, i flere år før de er døpt. Vi vet at departementet er godt kjent både med Den norske kirkes og de andre medlemskirkene i Norges kristne råd sine behov.

Ulike syn

Har kirken vært for passiv når den gir fra seg tilgangen til fødselsmeldingene?

– Det er ulike meninger i kirken om at fødselsmeldingene forsvinner, svarer Jan Christian Kielland.

– Mange beklager det, andre ser positivt på det som innebærer større likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn.

– Kallet til Den norske kirke er ikke å drømme om mistede privilegier eller medlemmer, men å være kirke her og nå, i møte med alle de som trenger kirken og er glad i den, mener han.

Han påpeker at det ikke er sikkert overgangen til 1.oktober blir så stor alle steder.

– Det er slett ikke alle menigheter som har benyttet fødselsmeldingene til å sende ut invitasjon til dåp. Personlig tror jeg at hos de fleste stikker ønsket om å døpe barnet sitt dypere enn at de dropper det uten en invitasjon i posten.