Biskopen i Oslo vil ikke svare på sitt medlemskap i Palestinakomiteen

Terrorangrepet fra Hamas mot Israel utløste nær universell politisk fordømmelse fra europeiske land. Grufulle rapporter om drap, mishandling og bortføringer gjorde at få stemmer i den norske offentligheten uttrykket noe annet enn forferdelse. Statsminister Jonas Gahr Støre erklærte også etterhvert Hamas for å være en terrororganisasjon.

Unntakene tilhørte i første rekke fra personer og organisasjoner med tydelig engasjement for palestinernes sak. Palestinakomiteens første post etter angrepene natt til lørdag lød:

• Angrepene fra den palestinske motstandsbevegelsen er en reaksjon på de utallige folkerettsbruddene palestinere lever med hver dag.

• 2,3 millioner mennesker er innesperret i Gaza, uten bevegelsesfrihet og uten håp om at noen tar ansvar og gjør slutt på den kollektive avstraffelsen.

• På Vestbredden har angrepene fra den israelske hæren og israelske bosettere økt med den høyreekstreme israelske regjeringen. Daglig er det rapporter om skadde eller drepte.

• Angrepene på muslimske og kristne palestinere i Jerusalem har økt og væpnede israelske bosettere eskortert av soldater har flere ganger inntatt den hellige høyden og Alaqsa moskeen

• De underliggende årsakene må behandles. Okkupasjonen må opphøre, blokaden må oppheves og internasjonal lov må etterleves.

• Sivile liv, palestinske og israelske, må beskyttes.

Den neste posten, samme kveld, viste frem et palestinsk flagg, men uttrykket ingen sympati med israelske ofre.

I intervju med NRK lørdag kalte leder for Palestinakomiteen, Line Khateeb, angrepet for «frigjørende», og betegnet angriperne som «motstandskjempere». (Hun beklaget senere deler av ordbruken). Leder for Palestinakomiteen i Agder, Jorunn Aanensen Kalvik, skrev lørdag at hun «heier på og støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».

Svar på medlemskap i Palestinakomiteen

Oslos biskop Kari Veiteberg er medlem av Palestinakomiteen. I en reklameplakat for komiteen figurerer Veitebergs ansikt, med sitat «Jeg kan ikke tie om okkupasjon og undertrykkelsen av mine palestinske venner. Bli medlem du også!»

Minerva stilte spørsmål til Veiteberg om hennes medlemskap i lys av det siste terrorangrepet fra Hamas. Veiteberg besvarte ikke, men ba oss rette spørsmålene videre til Bispemøtet. Preses i den norske kirke, Olav Fykse Tveit, ga følgende svar på Minervas spørsmål.

– Helgens terrorangrep gjennomført av Hamas mot Israel kom som et sjokk på både Israel og verden. Det gjør det nesten umulig å forestille seg at noen pågående fredsprosess kan fortsette. Hvilke tanker gjør du deg om situasjonen?

– Jeg fordømmer på det sterkeste Hamas sin brutale terror mot sivile i Israel. Det de har gjort kan ikke forsvares på noen måte. Det skaper frykt og enorme menneskelige lidelser, og det vekker de verste traumer fra historien om angrep på jøder. Det Hamas har gjort setter også palestinske liv i fare. Israel har rett til å forsvare seg, men bare innenfor rammene av krigens folkerett. Enhver handling som innebærer kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen, er uakseptabel. Menneskene som lever i området, trenger en varig og rettferdig fred. Våre søsterkirker i området sier at terror, vold og hevn aldri vil løse konflikten.

– Du [Veiteberg] er medlem av Palestinakomiteen. Har situasjonen og uttalelsene fra Palestinakomiteen de siste dagene gjort at du revurderer ditt medlemskap?

– Se svar på siste spørsmål.

– Vi hører rapporter om grufulle handlinger begått mot israelske sivile. Når vi også har med oss Hamas-lederes uttalelser gjennom mange år: Er det mulig å forstå dette som noe annet enn et uttrykk for dyp antisemittisme?

– Det Hamas har gjort er en brutal terroraksjon rettet mot sivilbefolkningen i Israel. Det er uttrykk for antisemittisme. Det kan ikke forsvares på noen måte.

– Mange ledende krefter i Den norske kirke synes ivrige etter å alliere seg med ganske radikale bevegelser, for eksempel innen spørsmål som klima (svært positiv holdning til Greta Thunberg, som står for en ganske bestemt og radikal tilnærming innen den ellers brede klimabevegelsen) og den palestinske frigjøringskampen (der Palestinakomiteen igjen organiserer mange radikale stemmer i en konflikt der det finnes et langt bredere fredsengasjement). Har kirken god nok forståelse av både sakene og organisasjonene til at dette er klokt?

– Kirken har et sterkt teologisk begrunnet engasjement for klima, fred og rettferdighet. Derfor møter vi ulike folk og organisasjoner, og deltar på markeringer med vår stemme. Det betyr ikke at vi alltid er enige i ett og alt med de vi møter.

– Ser biskopen [Veiteberg] at dette kan medføre en uheldig politisering av kirken og dens posisjon i samfunnet?

– Jeg tar på alvor at flere av Minervas lesere kan være uenig med biskopen eller organisasjoner og mennesker biskopene møter. Men et alvorlig engasjement for rettferdighet og fred innebærer også at en må stå for det en er overbevist om. Jeg er også bekymret for polariseringen i samfunnet. Det må vi ha med oss i vårt oppdrag om å utfordre folk til å følge det Jesus har lært oss. Etiske spørsmål har ofte en politisk relevans. Noen tolker kirkelig engasjement som politikk, det gjelder for eksempel også slik Pave Frans engasjerer seg. Vi skal ikke som kirke drive partipolitikk. Kirken bør være en motkraft til polarisering, og fremme dialog og samarbeid for å løse samfunnets største utfordringer ut ifra teologien vår. Det betyr også at vi må møte organisasjoner og mennesker vi ikke nødvendigvis er helt enige med.

– Er det naturlig for en biskop i Oslo å være en del av denne organisasjonen [Palestinakomiteen]?

– Det er organisasjonsfrihet, også for biskoper. Jeg vil alltid oppfordre til at en velger organisasjonsmedlemskap med omhu, uavhengig av hva saken gjelder.