Tragisk om gjengterroren i svenske forsteder

Da jeg nylig leste at UDI har utvist 33 kriminelle så langt i år, at 24 av dem er svensker, og at flere av dem er tilknyttet gjengene Shottaz og Dødspatruljen, ble jeg vel ikke veldig overrasket, for det er ikke nytt at utenlandske nettverk etablerer seg i Norge. Men jeg hadde akkurat lest ferdig Faysa Idles Et ord for blod, som utkom i Sverige i 2023, en bok som handler om oppveksten hennes i de svenske forstedene mens brødre og bestevenner blir medlemmer og ledere i akkurat disse gjengene: Storebroren Bilal blir for eksempel en av lederne i Shottaz.

Lesningen ga klangbunn for å frykte ikke bare gjengkriminaliteten, men også den terroraktige kontrollen de utøver i områdene de etablerer seg i, og det er særlig det siste Idles bok beskriver.

Nå er boken aktuell i en samproduksjon mellom Det Norske Teatret og Riksteatret. Produksjonen er trofast mot Idles bok og spiller ut scener og refleksjoner fra boka i konsentrert form. For meg blir imidlertid ikke det viktigste her hvorvidt teateret er kvalitativt godt, men at Idle (spilt av Nokokure Dahl) gir stemme til dem jeg personlig så langt knapt har hørt fra. Slik sett blir både boken og teaterproduksjonen – uavhengig av kunstnerisk kvalitet – svært viktig.