Tilfeldigheter i rettssalen

Norske domstoler er våre siste generalister. Den høye tilliten domstolen har hos befolkningen er imidlertid ikke godt begrunnet, og prinsippet om allmenne domstoler er ikke lenger levedyktig.

Publisert Sist oppdatert

Norske domstoler opererer i dag etter to prinsipper: (i) tilfeldighetsprinsippet og (ii) generalistprinsippet. Tilfeldighetsprinsippet innebærer at det skal være tilfeldig med tanke på hvilken dommer som avgjør en sak.

Dette forhindrer at utenforstående kan påvirke valget av dommer i den enkelte sak. Generalistprinsippet betyr på sin side at domstolene skal være fullfaglige. Det betyr at domstolene og den enkelte dommer kan avgjøre alle typer saker som trekkes inn for domstolen (med unntak av helt spesielle tilfeller).

Spesialisering øker effektiviteten

Begrunnelsen for å holde seg til generelle (eller allmenne) domstoler utfordres etter hvert som argumentene for spesialisering blir flere.

For det første vil spesialisering gi mulighet for økt effektivitet i domstolene. Utviklingen av EØS-samarbeidet, Norges folkerettslige forpliktelser og en stadig økende rettsliggjøring av samfunnet gjør behovet for spesialisering skrikende, og går på bekostning av effektiviteten i domstolene. Domstolene blir mindre effektive ettersom dommerne stadig må sette seg inn i nye rettsområder de ikke har god kunnskap om.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS