KOMMENTAR
Det er under en uker siden vi var et «shithouse country». Det er ikke heldig for Norge å meske seg i demokratenes seier fra offisielt hold.
Det er en litt særegen norsk øvelse at våre utenriksministre også fungerer som ambulerende utenrikskommentatorer i pressen.
Kanskje er det forståelig, i den forstand at utenriksministeren sitter tett på nyttig informasjon om andre lands politikk. Det er likevel ikke alltid tilrådelig.
På spørsmål om han var glad for resultatet fra det amerikanske mellomvalget, var Barth Eide temmelig entusiastisk på NRK Politisk Kvarter i dag morges:
«Jeg ønsker resultatet velkommen, for vi vil veldig gjerne at USA blir nærmest mulig oss», svarte han.
Det må han gjerne mene, og de fleste nordmenn tenker vel nettopp langs disse baner.
Men en utenriksminister skal helst holde oss på godfot med Norges viktigste allierte – som USA fortsatt er, MAGA eller ei.
«Jeg tror dette i veldig stor grad er et veldig tydelig svar fra det amerikanske flertallet om at de har fått nok av MAGA og ønsker en ny kurs», sa også Barth Eide, og la til at amerikanerne har fått nok av «polarisering».
Igjen: i substans er det lite å protestere på. For en utenrikspolitisk kommentator er det en naturlig vinkel. Og fra fra et norsk perspektiv er det ekstra lite å utsette på Trump-kritikk: Han har satt NATO i fare, er mer konfronterende mot USAs alliere enn mot deres motstandere, og har med all tydelighet vist sin fiendtlighet mot Europa og de fleste sittende statsledere her.
Men en norsk utenriksminister skal altså samarbeid med Trump og hans administrasjon i to år til, blant annet om Ukraina og NATOs fremtid.
For all del: Erfaringen har også vist at Trump ikke lar seg vinne med smisk alene. Hverken gullkantede fødselsattester fra Tyskland, overnattinger på slott eller omtaler av ham som «daddy» har i nevneverdig grad bedret forholdet hans til Europa.
For Norges del er det nå blitt en årlig tradisjon at vi må fornærme presidenten ved å ikke gi ham Nobels fredspris.
Det er under én uke siden Norge ifølge Trump var et «shithouse country», på grunn av prisen. Hvor enn urimelig omtalen er, kan det heller ikke være noen tvil om at det ikke er den kategorien vi vil ha festet til oss.
Poenget er ikke at en norsk utenriksminister skal smiske med Trump. Men kanskje kan man la være å tirre der det ikke er nødvendig. Det er fullt mulig for en norsk utenriksminister å glede seg over valgresutlatet, uten at vi fra offisielt hold gnir det inn hos et skadeskutt MAGA.
Og i akkurat dette tilfellet trengs heller ikke utenriksministerens særegne innsikt for å komme med nettopp disse kommentarene: Nær sagt hvem som helst ville sagt det samme hvis man spurte.
Og hvorfor er det viktig? Barth Eide ga selv svaret: «Alle vet at Presidenten har mest makt i utenrikspolitikken», sa han klokelig på Politisk Kvarter.
Ingen vet ennå hvordan resultatet vil utspille seg fremover i USA. Kan seiersrusede demokrater vie tiden sin til rettsforfølgelse og riksrett – og vil resultatet i så fall bli accountability eller ytterligere polarisering? Blir restene av det republikanske parti nå enda mer isolasjonistiske? Og – kanskje viktigst – vil Trump måtte justere kurs i utenrikspolitikken, eller vil han tvert i mot rette sin harme internasjonalt, med det han har igjen av makt?
Vi vet ikke, og bør være varsomme. Norge har – med både Zelenskyjs besøk til Oslo og telefonsamtale med Putin – strukket ut halsen til en fremskutt posisjon når det gjelder det viktigste sikkerhetspolitiske spørsmålet i vår tid.
Enten vi liker det eller ikke, er Trump fortsatt president, og vi er avhengig av et best mulig forhold til den amerikanske administrasjonen.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
