For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
En handelskrig med USA vil ramme EU på et tidspunkt der det knapt er vekst i regionen, som i en årrekke har tapt terreng mot både amerikanerne og østasiatiske land. Det skyldes feilslått politikk som EU selv er ansvarlig for, ifølge Mario Draghi. Han har tidligere vært både sentralbanksjef i eurosonen og statsminister i Italia.
I fjor leverte han en rapport til EU-kommisjonen om hvordan konkurranseevnen i eurosonen kan styrkes.
To faktorer har ledet EU inn i denne knipen, skriver Draghi i Financial Times, men kan også lede unionen ut av den igjen dersom det blir gjort radikale endringer.
Den første er EUs manglende evne til å takle egne restriksjoner på tilbudssiden i form av interne barrierer og regulatoriske hindringer.
«Disse er langt mer ødeleggende for veksten enn noen toll som USA måtte pålegge – og de skadelige virkningene har økt over tid», skriver Draghi.
«IMF anslår at Europas interne barrierer svarer til en toll på 45 prosent for industrien og 110 prosent for tjenester. Disse krymper effektivt markedet som europeiske selskaper opererer innenfor: handelen mellom EU-land er mindre enn halvparten av handelen mellom amerikanske delstater.»
Til sammenligning ligger de varslede amerikanske tollsatsene mot Canada og Mexico og også den generelle tollen på stål og aluminium på 25 prosent (justeringer kan komme før faktisk ikrafttredelse).
Industribarrierene i EU er tre ganger så høye som mellom delstater i USA, ifølge IMF, som antyder at reduksjon av EUs handelsrestriksjoner til amerikansk delstatsnivå potensielt kan heve produktiviteten med over 6 prosent («baksiden av konvolutt-beregninger»).
Jo mer tjenester betyr for den samlede økonomien, jo mer rammer disse restriksjonene veksten. For sikkerhets skyld har EU vært særlig opptatt av å regulere de mest innovative tjenestene, de digitale, påpeker Draghi, og dermed hindret europeiske teknologibedrifter i å vokse og hindret økonomien å utløse store produktivitetsgevinster. Kostnadene ved å etterleve GDPR, personvernforordningen, anslås for eksempel til å ha økt kostnadene for små teknologiselskaper med inntil 12 prosent, ifølge Draghi.
Høye interne barrierer og lav etterspørsel har bidratt til at EU har åpnet seg mer mot omverdenen. Siden euroens fødsel i 1999 har regionens handel som andel av BNP steget fra 31 prosent til så mye som 55 prosent, påpeker Draghi. I Kina har handel økt fra 34 prosent til 37 prosent i samme periode, og i USA fra 23 prosent til 25 prosent.
«Denne åpenheten var et fortrinn i en globalisert verden. Men nå har den blitt en sårbarhet», skriver Draghi.
Frankrike ba nylig om en omfattende pause i EU-reguleringer.
Åpenheten mot omverdenen har også vært et svar på den andre faktoren Draghi mener har svekket EUs økonomi, nemlig vedvarende svak etterspørsel. Frem mot finanskrisen i 2008 lå eurosonens innenlandske etterspørsel som andel av BNP omtrent på snittet av rike lands.
«Etterpå sank andelen til bunnen og forble der», skriver Draghi, mens USA har holdt seg på toppen hele tiden.
Draghi fremhever særlig den mye strammere finanspolitikken i eurosonen. Fra 2009 til 2024 sprøytet amerikanske regjeringer tilsvarende 14 000 milliarder 2024-euro inn i økonomien gjennom sine budsjettunderskudd, mot samlede underskudd i perioden på bare 2500 milliarder euro i eurosonen. Nå er selv USAs egen finansminister opptatt av å redusere USAs budsjettunderskudd, som han mener er altfor høyt. Men Draghis poeng er uansett at EU selv kan velge å gjøre noe med både restriksjonene på tilbudssiden og med den labre etterspørselen i regionen. Han ber også om at finanspolitikken brukes aktivt til produktive investeringer.
«Men denne banen krever en fundamental endring av tankesettet. Frem til nå har Europa fokusert på enten enkeltmål eller nasjonale mål uten å ta høyde for de kollektive kostnadene», skriver han.
Måtehold i offentlig pengebruk skulle gi et bærekraftig gjeldsnivå, påpeker den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken. Flere reguleringer skulle beskytte befolkningen mot risikoen ved ny teknologi. Interne barrierer er en arv fra tiden da nasjonalstatene var den naturlige rammen for politisk handling.
«Men det er nå klart at å handle på denne måten hverken har levert velferd til europeerne eller sunne offentlige finanser, og ikke en gang nasjonal autonomi, som trues av press fra utlandet. Det er derfor det er nødvendig med radikale endringer», skriver Draghi.