For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Er Trond Giske en norsk Trump? Eller Emilie Enger Mehl?
Rødts Mímir Kristjánsson har sett seg lei av Trump-stemplingen i norsk politisk debatt. «Jeg har blitt sammenlignet med Trump hundre ganger selv», skriver han på Facebook.
«Folk må nesten bestemme seg!», fortsetter han. «Er Trump fascisme? Eller er Trump at du er mot å legge ned den videregående skolen på Lom?»
– Hvorfor tror du Trump-stemplingen sitter så løst i Norge?
– Jeg tror det er fordi Trump er en person mange i Norge ikke liker, svarer Kristjánsson.
Han peker på at merkelappen «Trump» blir brukt omtrent ensbetydende med «populisme».
Dermed er det ikke rart at det er visse partier som får merkelappen påklistret. Det er gjerne politikere fra Rødt, Frp og Sp som må slite med den.
– Det virker på meg som at de som bruker uttrykket, ser på seg selv som mer moralsk høyverdige enn andre.
Problemet, slik han ser det, er at Trump har blitt karakterisert som en udemokratisk fascist. Dermed kaller man norske politikere for det samme.
Kristjánsson peker på at både Trond Giske og Emilie Enger Mehl har blitt kalt for «Trump» den siste tiden.
– Er det ikke ordinær politisk debatt å bruke sterke ord, slik som «velferdsprofitør» om de som driver en privat barnehage?
– Joda, og jeg er ikke fremmed for det. Men begrepet brukes upresist. Det brukes synonymt med «dumt».
«Jeg foreslår at vi heller bruker begrepene ‘ond og dum’», skriver Kristjánsson i Facebook-statusen sin.
For bruken er blitt schizofren: Man mener ikke egentlig at noen norsk politiker er fascist, men man vil likevel stemple dem på en måte som rammer dem hardt.
– Norsk politikk er så vesensforskjellig fra amerikansk. Det finnes ingen norsk Trump. Og få tror egentlig at det amerikanske demokratiet faller nå.
Det kan ha en uheldig effekt på sikt, avslutter Kristjánsson:
– Det er litt som «ulv, ulv»-problemet. Advarslene og begrepene mister effekt.