For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Dyrere kryptovaluta og stigende statsobligasjonsrenter: Noen av de umiddelbare reaksjonene i finansmarkedet på attentatforsøket mot Donald Trump er konsistente med at han styrker sitt sjansen til å bli president. Markedsutslagene mandag var likevel små.
– Det er en markedsmessig non-event. Vi kan på millimeteren se utslag, men de er så små at det er flere slike i løpet av en uke uten at det tilskrives en politisk hendelse, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets til Minerva på et tidspunkt da langrenten i USA hadde steget 0,03 prosentpoeng fra før helgen.
Mandag ettermiddag var renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen 4,25 prosent, opp fra 4,19 prosent fredag. Prisen på Bitcoin steg mer markert, trolig på utsikter til slappere regulering av kryptovalutaer. Men det var ingen bred strøm av kapital til «trygge» nødhavner som gull og dollar.
En president Trump kan gi høyere renter på grunn av utsikter til mer toll og høyere inflasjon, aktiv motstand mot at Federal Reserve strammer inn, og en strengere innvandringspolitikk som reduserer arbeidstilbudet. På PredictIt spratt sannsynligheten for Trump-seier fra 60 til 67 prosent etter attentatforsøket lørdag. Tesla-gründer Elon Musk og hedgefond-forvalter Bill Ackman gir for første gang eksplisitt støtte til Trump.
«Det kommer til å bli et valgskred. Dette reduserer sannsynligvis usikkerheten», sier investeringsdirektør Nick Ferres ved Vantage Point Asset Management til Reuters etter attentatforsøket, og viser til oppsvinget på meningsmålingene Ronald Reagan hadde etter at han ble skutt i 1981.
Andreassen tror finansmarkedet har priset inn en mer enn 50 prosent sannsynlighet for at Trump vinner valget, og at en Trump-seier isolert kan tale for noe høyere renter.
– Men Biden og demokratene har ikke vist noen tilbakeholdenhet. Budsjettunderskuddet har vært ekstremt, sier Andreassen.
Tradisjonelt har republikanerne ødelagt budsjettbalansen og demokratene reparert den, ifølge sjeføkonomen. Men nå er utgangspunktet et budsjettunderskudd som i juni ble målt til 7,3 prosent av BNP siste tolv måneder.
– Det er få i dag som har anslag om at underskuddene kommer ned på et nivå som er til å leve med, sier Andreassen.
Kombinasjonen av full kapasitetsutnyttelse i økonomien og et budsjettunderskudd på 7–8 prosent er unik.
Andreassen ser en retorisk parallell mellom Trump og Ronald Reagan,
– «Starve the beast»: Kutt skattene, så skal vi få has på utgiftene etterpå. Men det klarte ikke Reagan, sier Andreassen.
Underskuddet i USA svarer til 40 prosent av skatteinntektene, påpeker sjeføkonomen, samtidig som statens utgifter er lavere enn i de fleste OECD-land, særlig når det ses bort fra forsvarsutgiftene. Budsjettkontoret i Kongressen anslår at offentlig gjeld i USA stiger fra 99 prosent av BNP i 2024 til 122 prosent i 2034, hovedsakelig drevet av demografiske endringer og renter.
Hvis noen er redde for at USA skal kvitte seg med gjelden ved å la seddelpressene løpe og pumpe opp inflasjonen, er det ikke gjenspeilet i finansmarkedene. Oppgangen i amerikanske statsobligasjonsrenter skyldes høyere realrente, ikke høyere oppgang i implisitte inflasjonsforventninger.
– Hvor lenge er du villig til å kjøpe obligasjoner av den staten, med mindre du får en premie, spør Andreassen.
Svaret er at det går så lenge det går.
I Storbritannia fikk den kortvarige statsministeren Liz Truss en brutal leksjon av obligasjonsmarkedet da hun foreslo skattelettelser uten budsjettdekning høsten 2022. Obligasjonsrentene skjøt i været og gjorde det mye dyrere for staten å låne.
Dype kapitalmarkeder og dollarens særegne posisjon gjør investorene noe mer tålmodige med den amerikanske statsgjelden.
«Hvis investorene begynner å frykte at verdien av obligasjonene svekkes gjennom høy inflasjon, vil de kreve en risikopremie som i seg selv vil svekke statsfinansene ytterligere ved at renteutgiftene øker. Det er ingen tommelfingerregel om hvilke gjeldsnivå som vil utløse en slik frykt, men ettersom underskuddene fortsetter og det ikke ser ut til å være politisk vilje til å endre det, øker risikoen år for år», skriver sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank i Finansavisen.
Politiske beslutninger kan være triggere for store bevegelser eller til og med en krise i obligasjonsmarkedet
i løpet av de kommende årene, påpeker han.
«For eksempel kan effektive tiltak for å stoppe innvandring og utvise et stort antall nylige innvandrede undergrave BNP-veksten og offentlige inntekter, og store utgiftsøkninger eller skattekutt kan vise seg å bli siste dråpen når det gjelder markedstillit, selv om tiltakene er ment å forbedre vekstevnen. En eller annen form for økonomisk resesjon eller krise ville selvfølgelig også være svært negativt for statsfinansene», skriver han.
Investorenes fokus i USA er nå mer på det første rentekuttet fra Federal Reserve enn på statsfinansene.