– Du er trollbundet av hans penis, men så vidunderlig er den ikke!

Kjære Sanna,

Jeg er en skilt kvinne som siden i fjor har hatt et seksuelt forhold til en tre år eldre mann. Denne mannen har tilsynelatende alt han kan ønske seg i livet, men ser ut til å mangle det eneste som ikke kan kjøpes for penger, og da snakker jeg ikke om kjærlighet. For til tross for at han er i midten av femtiårene, hevder han å aldri tidligere ha vært så kåt, noe jeg finner smigrende, men også underlig. Ikke bare fordi han er en særdeles oppegående, dyktig og flott mann, men også fordi han er en lidenskapelig og intens elsker. Så i begynnelsen tenkte jeg at det bare var høflighet og generisk skryt, men etter hvert har jeg forstått at denne kåtheten hans, eller mangel på sådan, nok er mye av årsaken til at vi har sex, for han er i et forhold med en jevngammel kvinne og har vært det i flere år.

Jeg er altså i en selvforskyldt, men ikke mindre vanskelig situasjon. Og jeg har i forsøk på å glemme ham, sagt ja til å gå på date med andre. Men jeg kjenner at jeg heller vil risikerer å kaste bort de siste seksuelt attraktive årene av mitt liv, og leve i selvpålagt sølibat, enn å være med en annen mann.

Nå er jeg klar over at min problemstilling på ingen måte fremkaller sympati, for det er utvilsomt bedre å være elskerinnen enn å være kona. Men til mitt forsvar så er de to ikke gift, har ingen barn sammen og har heller aldri bodd sammen. De bor ikke engang i samme by. Så lenge tolket jeg denne tilbakeholdenhet som tvil fra hans side, for han sier at han har vært gift og ikke har noe ønske om å bli det igjen. Han sier at han nå er kjæreste og er fornøyd med det, samtidig vedgår han at det vi to driver med gjør ham til en dårlig kjæreste. Men etter hvert har jeg forstått at denne avstanden i forholdet deres nok kan skyldes at han har flere hensyn å ta, blant annet til sine voksne barn.  

Han sier at ting har sin forklaring, og at verden ikke er sort og hvitt. Og meg bekjent finnes det minst femti valører av grått, allikevel fremstår det ikke som om det i hans tilfelle er noen indikasjoner på grader av begjær. For han kaller det «et godt fungerende forhold», og omtaler det som «bra». 

For han sier stadig at de «har vært sammen lenge», som om det er forklaringen på alt fra hvordan han kan ha en relasjon til meg, til hvorfor han ikke ønsker å gå ut av forholdet sitt. Og det hele fremstår mer som et selvbedrag, enn et bedrag. For selv om det utvilsomt finnes mer mellom mann og kvinne enn sex og lidenskap, så tror jeg ikke et sekund at han ville ha sluppet meg inn om han var tilfreds i forholdet han har. Såpass selvinnsikt har jeg. Jeg er ganske enkelt ikke så bra. 

Så derfor skriver jeg til deg, Sanna. Du fremstår som en klok og fordomsfri kvinne, som ser ut til å forstå den kraften som kan ligge i seksuell tiltrekning, og som også vet hvilke konsekvenser mangel på et tilfredsstillende sexliv, og ikke minst utroskap kan få.

Er det mulig å få en mann til å gjøre noe han egentlig ikke vil? Noe han ikke bør, utvilsomt. Men vil en mann som virkelig elsker partneren sin, i det hele tatt vurdere å bedra henne? Og hvorfor tar han kontakt, hvis han egentlig ønsker å bli i forholdet sitt. Det enkle svaret vil kanskje være at det er fordi han er kåt. Men er det virkelig så enkelt? 

Bettina (52)

*****

Kjære Bettina,

Tusen takk for ditt spørsmål. Jeg beklager på forhånd at du kommer til å få et svar du ikke så for deg eller ønsket deg. Jeg svarer nemlig på et spørsmål du overhodet ikke stiller, men som jeg mener at du burde. 

Mitt svar på spørsmålet du ikke stiller er at du bør bare glemme denne gubben og gå din vei. Når du skriver at du heller vil være i sølibat enn å finne en annen mann, er det bare tull. Du er trollbundet av hans penis, men så vidunderlig er den ikke! Det finnes menn der ute som vil gi deg både det du får nå og det du ikke får, men sårt ønsker. Det finnes en pose og sekk-løsning, men ikke hos denne mannen som du sikler etter. Men å ja, det finnes en mann som kan tilby deg både lidenskap og eksklusivitet, hvis du er villig til å riste av deg denne mannen som du nå kaster bort tiden din på. 

Jeg vet ikke hvor du har det tullet fra at det er bedre å være elskerinnen enn kona. De fleste elskerinner ønsker vel å bli koner. Ingen orker å være en evig nummer to. Det som kan være spennende og pirrende i begynnelsen, og går fint i et år eller to, blir for de fleste slitsomt i lengden. Det er jo der du er nå. Du vil ikke være elskerinnen hans, du vil være hans nummer 1. 

Du lyver for deg selv når du tror at han ikke ville ha sluppet deg inn om han var tilfreds i forholdet han har. Det kan nemlig være at han var akkurat passe fornøyd, men ville ha mer. Det kan jo ligge en egen tilfredsstillelse i å sjonglere flere damer samtidig? Og når han slipper å bo sammen med noen av dem, gjør det jo hemmelighold mye lettere. Jeg har akkurat lest ferdig Jenny Erpenbecks utmerkede roman Kairos. Hans, 53, har minst et par elskerinner i sving i tillegg til kona. Han har hverken noe ønske eller noen lyst til å kutte ut noen av disse forholdene sine. 

Nå er vi riktignok ikke i 1980-tallets DDR, gudskjelov, og seksualmoralen er annerledes, men for meg høres det ut som denne vidunderlige elskeren din har det som plommen i egget. Han koser seg. Han ser ikke noen kvaler med denne løsningen, er kanskje bare litt irritert over at du vil ha noe mer enn det du får. Og det er jo alltid elskerinnenes lodd. 

Jeg forstår godt kraften i seksuell tiltrekning og kan finne på å si til venninner at de bør følge underlivet. Men det er ikke dermed sagt at underlivet har rett. Ditt underliv burde vært akklimatisert av ham. Spark ham ut og lev i det sølibatet du ser for deg og så er du klar til å møte den egentlige rette om ett år eller to. Han kan jo også være like rundt hjørnet, men du ser ham ikke fordi du er trollbundet. 

Forelskelsen og kåtheten gjør at vi ser folk i et vidunderlig lys. Hvis du kutter ut denne mannen, slik som du bør, skjønner du ikke om seks måneder, hvorfor du i det hele tatt tenkte at han var så oppegående, dyktig og flott. Om seks måneder tenker du: For en kremdust! 

Det er ikke mulig å få en mann til å gjøre noe han ikke vil, nei. Han tar kontakt fordi du tilbyr spenning og beundring. Etter ti år med pendlerdama har det sikkert blitt stabilt og behagelig for ham. Du er krydderet hans. Men spørsmålet er: Vil du virkelig være det? 

Setter du deg selv fri, kan du få alt det du ønsker deg. Jeg siterer ofte mitt eget kjærlighetsguru, Instagram: The longer you entertain what is not for you, the longer you postpone what is. Og som de også sier på Instagram: Read this twice. Tror du virkelig at denne mannen er den eneste som klarer å få deg til å se stjerner og vulkaner i senga? Tro om igjen!

Jeg ønsker deg alt godt, Bettina!

Sanna