– Det er en åpenbar motstand i mange miljøer mot kjernekraft

Minerva skrev denne uken om en ny fremstilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) over anslag på kostnader forbundet med ulike energiteknologier. Som vi beskrev, baserer fremstillingen seg på såkalt «levelized cost of energy» (LCOE), som ikke tar hensyn til viktige forskjeller mellom væravhengig og ikke-væravhengig energiteknologi. Dette gjør at stabil energi som kjernekraft kommer urimelig dårlig ut i fremstillingen sammenlignet med væravhengig energi, som land- eller havbasert vindkraft. 

NVEs fremstilling skal være nøytral, og bidra til effektiv kraftomsetning i Norge. I tillegg skal den kunne peke ut hvilke kraftinvesteringer som vil være lønnsomme i Norge, gitt ulike fremtidige prisnivåer. Som det fremkom av vår dekning, var Norsk Kjernekraft kritiske til NVEs fremstilling.

Det er imidlertid ikke bare kjernekraftselskaper som har innvendinger. Det samme har høyskolelektor i økonomi ved Høgskolen i Innlandet, Øystein Sjølie.

– Hva tenker du om NVEs fremstilling?

– Den er misvisende. Det er absolutt interessant å se hva som er kostnadene ved forskjellige typer kraftkilder for å sammenligne og kunne bruke dette til lønnsomhetsbetraktninger. Men for å kunne fatte valg om hvilken kraft som skal satses på, må man se på nytten ved en investering.

Sjølie forklarer at nytten i realiteten vil være mye lavere for ustabile kraftkilder – men det fremgår ikke av NVEs fremstilling:

– Når det er sol og vind samtidig, er strømprisen – og altså nytten ved ytterligere kraftproduksjon – ofte ned mot null. Da hjelper det ikke at det koster bare 60 øre å bygge, sier han.

– Vi sier i dag at vi må bygge mer av all kraft. Regjeringens NOU fra tidligere i år heter til og med «Mer av alt – raskere». Energiminister Terje Aasland har sagt det samme, men han avviser akkurat kjernekraft. Argumentene mot denne ene typen energi går stort sett på pris og delvis avfall. Hva tenker du om det?

– Det er påfallende. Utvalget bak NOU-en du viser til, kom samtidig som Fosen-saken, hvor vi så at det er ikke bare enkelt å si at vi vi skal ha mer av alt annet heller. Det er i realiteten motstand mot alle kraftyper. Men også utvalget selv skriver at de ikke vil se på kjernekraft.

– Hvorfor?

– Jeg tror ikke det har noe med pris å gjøre, det er i hvert fall inkonsistent: Mange mener og tror at vi skal bruke ufattelige milliarder på å subsidiere flytende havvindparker.

Sjølie mener en faktor som tradisjonelt har skapt skepsis mot kjernekraft, er frykten for atomavfall.

– Men den frykten virker for meg litt overdrevet, for vi er gode på å bore og lage tunneler i Norge, og avfallsmengdene blir jo små, sier han.

– Ethvert marked, som det norske energimarkedet, har ulike aktører med ulike interesser. Vi forventer for eksempel at Tine skal være kritisk til alle forsøk på å skape bedre rammevilkår for Q-meieriene – og motsatt. Hvem har interesse av at det bygges kjernekraft i Norge, og hvem har det ikke? 

– Dagens kraftprodusenter er stort sett vann og vind. De har isolert sett ikke noe interesse av at det bygges mer strømproduksjon, heller ikke kjernekraftverk. Kjernekraftverk kan levere stabil strøm, noe som demper de høye pristoppene når det ikke blåser, og som er veldig lønnsomme for vannmagasineiere.

– Vi har sterke vannkraftinteresser i Norge. Har det noe å si for dem om det bygges vindkraft eller kjernekraft?

–Vindkraft produserer null innimellom, om dette skjer samtidig med høy etterspørsel vil verdien av magasinert vannkraft øke. Om man i stedet bygger kjernekraftverk som står der og produserer stabil energi uansett, blir prisen på magasinert vannkraft lavere. Det er vanskelig å vite om dette er en viktigere grunn enn frykten for avfall, men det er nok et viktig moment.

Det er imidlertid ikke bare kraftprodusentene som har interesser knyttet til hvorvidt man bygger vind eller kjernekraft, forklarer Sjølie:

– Statnett har åpenbart interesse av ustabil kraftproduksjon, for da trenger man mer nett. Og ledelsen i Statnett oppfører seg stort sett som om det er et rent kommersielt selskap, med alt fra lønnsnivå til ledelsen og argumentene de bruker for å bygge ut nett til utlandet – argumentene er som om de fremmer Statnetts egne interesser, som alltid er å bygge ut mer nett, også til utlandet.

– Havvind uten subsidier er dyrt å bygge ut nå, men det sies at man forventer at det vil bli billigere på sikt. Derfor må vi subsidiere havvind nå. Hva tenker du om å ta hensyn til fremtidige energiteknologier før vi vet deres pris?

– Vi vet i alle fall ikke hva som er kostnadene ved flytende havvind. Mange leverandører har trukket seg fra havvindauksjoner i verden det siste året, noe som tyder på at det er en stor usikkerhet omkring denne energiteknologien. Dette på tross av at alle er enige om at energiprisene skal opp.

Det er store teknologiske utfordringer her som ikke er helt løst, forklarer Sjølie:

– Nordmenn vet jo hva saltvann gjør med metall, og i vindmøller er det mange bevegelige deler. Samme utfordring er det ved offshore borerigger, men her er inntjeningen per installasjon så høy at det lønner seg likevel. Med havvind må vi ha mange møller – hundrevis av møller – for å produsere samme energimengde. Da er det viktig at prisen per vindmølle virkelig er lavest mulig, og det er krevende. Og når det blåser, blåser det ofte overalt, også på land. Uten et godt lagringssystem, slik som hydrogen og batterier, vil prisen variere mye, og det er når produksjonen er størst, at prisen vil være lavest.

– Hva med kostnaden ved å bygge kjernekraft?

– For kjernekraft har byggekostnadene steget gjennom mange år. Det er jo egentlig merkelig. Det er vanskelig å skjønne at dette skyldes noe annet enn at man har sluttet å bygge kjernekraft, slik at kompetansen har gått tapt – og at reguleringsbyrden har økt. Men det er et viktig punkt som må diskuteres: Hvor strenge skal egentlig reguleringene være? Når det gjelder frykt for ulykker, så har kjernekraft vist seg svært trygt. Tsjernobyl er den eneste store kjernekraftulykken.

Fukushima, for eksempel, var egentlig en tsunami som også skylte over et kjernekraftverk, men likevel var det ingen direkte dødsfall herfra, forklarer Sjølie. Flere år etter ulykken mente japanske myndigheter at en person som jobbet med å rydde opp på kjernekraftverket etter tsunamien, døde som en mulig følge av strålingsskader. Sammenlignet med nesten alle andre kraftteknologier er dette svært trygt. Og dagens kjernekraftverk er også langt tryggere enn dette. 

– Når man tar noe som allerede er veldig, veldig trygt, og så får reguleringer som skal gjøre det dobbelt så trygt, da kan det bli veldig dyrt. Men vi trenger mer kraft, og da må vi snakke om hvilke avveininger vi gjør, avslutter Sjølie.