For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
– Vi krever tydelige svar fra Kjernekraftutvalget
Høyre presset regjeringen til å nedsette kjernekraftutvalget. Nå har vi tre klare forventninger til rapporten de kommer med i april.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentenes.
Det gikk flere år fra Høyre forslo å nedsette et kjernekraftutvalg i lys av energikrisen som oppstod i 2021/22, til regjeringen omsider kom på banen.
I mellomtiden har vi hatt en periode med veldig få tillatelser til å bygge ny kraft. I praksis har det kun blitt gitt konsesjon til 0,8 TWh, mot 20 TWh med ny kraft da Høyre satt i regjering. Kraftoverskuddet og næringslivets konkurransekraft synker, samtidig som kraftprisene stiger. Det gjør også utslippskutt dyrere og vanskeligere. Slik kan vi ikke ha det. Vi trenger mer kraft.
På kort sikt er det mer fornybar som kan hjelpe på. Her har investeringer blitt holdt tilbake grunnet regjeringens mange uforståelige skattesjokk på kraft. Men det er mulig med mer kraft og nett gjennom blant annet å reformere, slik vi har foreslått.
For Norges konkurransekraft er det samtidig viktig å sikre Norge som energinasjon på lang sikt. Det er i perioden 2035 og utover at den tyngste omstillingen vil skje. Vi kan komme sterkere ut dersom vi har en stor tilgang på ren og rimelig kraft.
Kjernekraftutvalget er viktig, og vi har forventninger om at de vurderer alle aspekter som er relevante for Norge.
For det første, hvilken regulatorisk jobb vi politikere kan gjøre for å muliggjøre kjernekraft som er lokalt ønsket og lønnsom. Og hva er nytten av kjernekraft i det norske kraftsystemet, herunder hvilke regioner som vil være mest egnet, og hvilken type kjernekraftteknologi som utpeker seg. Det er ikke myndighetene, men markedet, som avgjør lønnsomhet og teknologi, men vurderinger omkring svenskenes nye satsing kan være relevant.
For det andre forventer vi at utvalget har utførlige vurderinger omkring samarbeidsmuligheter med Sverige. Norsk olje og gassindustri har betydelig industriell prosjektlederkompetanse og IFE har kompetanse innen sikkerhet og kontrollfunksjoner for kjernekraft. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er allerede etablert som et sterkt fagmiljø, og på forskningssiden har man blant annet Norsk nukleært forskningssenter. For å nevne noe. Vi starter altså ikke med blanke ark, slik noen forsøker å gi inntrykk av.
Samtidig er det utvilsomt lengre tradisjoner og større miljø i Sverige, hvor også Vattenfall er en sterk aktør. Felles innsats og økt utviklingskapasitet bør inngå i utvalgets rapport.
