– Det var nesten ingen partier som var imot vindkraft for ti år siden heller

Kjernekraftutvalgets rapport ble møtt med en god del irritasjon da den ble lagt fram onsdag. For tilhengerne er kjernekraft et nødvendig steg mot ny kraftproduksjon, og da er dette først og fremst en rapport som skyver en beslutning langt inn i fremtiden.

Den enstemmige rapporten konkluderer med at kjernekraft ikke er en fornuftig etablering i Norge idag, men anbefalte samtidig at man igangsetter et kompetanseprosjekt slik at vi raskere kan gå igang med slik etablering dersom det er ønskelig i fremtiden.

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Etterlyser bred politisk enighet om kjernekraft

Professor Jonas Kristian B. Nøland ved NTNU sier til Minerva at rapporten er «ren trenering». Hans bok fra i år, Energikrisen, anbefaler nettopp kjerekraft som energikilde i Norge.

– Bestillingsverk

KrF og Høyre sier rapporten ikke gir den handlekraften Norge trenger. Hos KrF ble rapporten omtalt som «bare et nytt bestillingsverk», og partiet krevde et tydeligere tempo hvis kjernekraft skal bli mer enn en utredningsøvelse.

Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø mente på sin side at regjeringen nå bruker tid som et argument for å holde igjen.


– Høyre ønsker en teknologinøytral tilnærming. På kort sikt er det mer fornybar kraft som gjelder, men dette er ikke et godt argument mot kjernekraft. Kjernekraft er en arealeffektiv, naturvennlig og stabil energikilde, som det bør legges til rette for.

Han la til at private aktører bør få komme til, og at Norge ikke kan fortsette å si nei til hvor som helst å prøve.


– Tiden for å nekte kjernekraften spilletid må være forbi.

Blitt mer positiv

Utvalgsleder Kristin Halvorsen sa i sin innledning at hun håper rapporten kan bidra til en mer pragmatisk debatt. Hun understreket at hun selv er blitt mer positiv til kjernekraft underveis i arbeidet, men at det ikke betyr at Norge bør kaste seg inn i en utbyggingsprosess nå.

– For egen del er jeg langt mer positiv til kjernekraft nå enn da vi begynte, sa hun, og viste særlig til arbeid som er gjort for å øke sikkerheten omkring kjernekraftproduksjon.

Hun slo fast at Norge har behov for mer kraft, og at kjernekraft i prinsippet passer inn i det norske kraftsystemet. Samtidig var hun like tydelig på at systemet ikke er avhengig av kjernekraft, og at det ikke er realistisk med kjernekraft i Norge før 2040-tallet.

Det avgjørende er hele tiden prisaspektet, og hvordan norsk vannkraft gjør at vi ikke har samme behov for en stabil energikilde som kjernekraft i energimiksen vår.

Går for sent

Ola Borten Moe, nå prosjektleder i Norsk Kjernekraft, mente rapporten peker i riktig retning, men altfor sakte. Han sier til Minerva at Norge må bygge opp lovverk og kompetanse raskt, slik at landet faktisk står klart hvis kjernekraft blir aktuelt senere.

– Det går for sent.

Der rapporten peker på at Norge helt mangler kjernekraftkompteanse som et handikap, mener Borten Moe dette gjør at vi kan designe et system mer eller mindre fra scratch, i motsetning til land som allerede har et stort og komplisert kjernekraftregime.


– Jeg ville sørget for å få godt gjennom lovverket og det regulatoriske rammeverket så fort som mulig, sånn at det hadde vært oppdatert og effektivt. Egentlig tror jeg det er en mulighet, sier han.

Han dro også inn norsk industrihistorie som argument for at landet kan få dette til igjen, fra Rjukan til oljeplattformer. 

Når Borten Moe ble spurt om han tolker Halvorsens rapport som et signal om at dette først og fremst er et kostnadsspørsmål, svarte han at det er riktig, men at kostnadene må komme ned gjennom industrialisering.


– Jeg tror prisene skal betydelig ned. For det som nå skjer, er at Vesten lærer seg å bygge kjernekraft igjen. Vi kommer til å klare å etablere standardiserte løp, sa han.

Kan snu igjen

Etter fremlegelsen spurte Minerva energiminister Terje Aasland om vi ikke risikerer å kaste bort dyrebar tid.

– La oss si at det ender med kjernekraft innen 2050. Og så har vi brukt lang tid på å komme dit. Vil ikke det ha vært bortkastede år?

– På ingen måte. Det er helt avgjørende at vi gjør dette ordentlig, grundig, gjennomtenkt. 

Aasland avviste dermed tanken om bortkastet tid og sa at hele poenget er å skape stabilitet og forutsigbarhet før man tar et veivalg.


– Så det er helt nødvendig at vi gjør det grundig, og at man får en bred politisk tilslutning.

– Men er det noen energiform som nyter større oppslutning i Norge politisk? Det er det nesten ingen partier som er imot?

– Nei, men det var nesten ingen partier som var imot vindkraft for ti år siden heller. 

– Du tenker det kan snu igjen? 

– Det kan snu. Så stabilitet, forutsigbarhet, er regjeringen opptatt av. 

Trenger mer fornybar

Selv om rapporten åpner for at kjernekraft kan fungere i Norge, er den ikke et veikart for umiddelbar utbygging. Halvorsen og utvalget mener det viktigste frem mot 2040-tallet fortsatt er mer vannkraft og vindkraft, mens kjernekraft eventuelt kan bli en del av miksen senere.

Aasland brukte anledningen til å minne om at regjeringen fortsatt mener den største oppgaven nå er å bygge mer fornybar kraft.


– Vi trenger å bygge mer fornybar kraft i Norge.

Han sa også at arbeidet nå går over i en ny fase med høring og innspill, og at veivalget Norge til slutt tar, må ha bred politisk støtte.


– Det er viktig at vi har en faktabasert debatt. Bedre kunnskap gir bedre beslutninger.