KOMMENTAR

Europa er sårbart

I møte med eksterne trusler må Europa se på sine sårbarheter. Det handler delvis om interne spenninger, men enda mer om svak infrastruktur, sårbar teknologi og generell mangel på samfunnsberedskap.

Publisert Sist oppdatert

I romjulens har halve Norge diskutert Asle Tojes kronikk om hvorvidt Norge «vil overleve det som kommer». Artikkelen handlet i stor grad om mangel på nasjonalt samhold og livskraft. En innvending som har vært reist mot Toje, har vært at han ikke i tilstrekkelig grad behandler eksterne trusler, slik som Russland. Men andre hendelser i romjulen viser frem en bred palett med europeisk sårbarhet i møte med slike trusler.

Det er nemlig ikke bare rent militært Europa er utsatt. Inngangen til 2026 har med all tydelighet vist både hvor enkelt det er å slå ut kritisk infrastruktur, og hvor store spenninger det er i europeiske samfunn.

For dem som husker 1990-tallets bejublede tenkere, er det verdt å minnes Ulrich Beck og hans «risikosamfunn». Kort fortalt gikk det på at moderne, rike industrisamfunn har beveget seg inn i en fase der de største truslene ikke lenger er mangel og fattigdom, men risikoer som samfunnet selv produserer, som miljøkatastrofer og teknologiske bivirkninger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS