KOMMENTAR
Europa er sårbart
I møte med eksterne trusler må Europa se på sine sårbarheter. Det handler delvis om interne spenninger, men enda mer om svak infrastruktur, sårbar teknologi og generell mangel på samfunnsberedskap.
I romjulens har halve Norge diskutert Asle Tojes kronikk om hvorvidt Norge «vil overleve det som kommer». Artikkelen handlet i stor grad om mangel på nasjonalt samhold og livskraft. En innvending som har vært reist mot Toje, har vært at han ikke i tilstrekkelig grad behandler eksterne trusler, slik som Russland. Men andre hendelser i romjulen viser frem en bred palett med europeisk sårbarhet i møte med slike trusler.
Det er nemlig ikke bare rent militært Europa er utsatt. Inngangen til 2026 har med all tydelighet vist både hvor enkelt det er å slå ut kritisk infrastruktur, og hvor store spenninger det er i europeiske samfunn.
For dem som husker 1990-tallets bejublede tenkere, er det verdt å minnes Ulrich Beck og hans «risikosamfunn». Kort fortalt gikk det på at moderne, rike industrisamfunn har beveget seg inn i en fase der de største truslene ikke lenger er mangel og fattigdom, men risikoer som samfunnet selv produserer, som miljøkatastrofer og teknologiske bivirkninger.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her