FRA PAPIRUTGAVEN
De strømpeløse
Det feministiske landskapet har forandret seg de siste ti årene. Det er ikke lenger så lett å definere feministen ut fra fargen på hennes strømper.
Illustrasjonsfoto: ChatGPT
Da Karen Thue og jeg gav ut
debattboken Blåstrømper – vi er de nye
feministene i 2014, var vårt store ønske å bringe et nytt perspektiv, et
liberalfeministisk perspektiv, inn i debatten som frem til da hadde vært
dominert av norsk venstreside, riktignok med noen få unntak. Vårt ideologiske
grunnlag var den liberale grunnideen om mulighetslikhet fremfor resultatlikhet,
valgfrihet – og ansvar for egne valg. Det møtte naturlig nok stor motbør, men
med tanke på hvordan debattklimaet har utviklet seg de siste ti årene, vil jeg
nå karakterisere den ganske voldsomme kritikken som relativt høflig. I hvert
fall siden vi ganske ufortrødent pirket i bedet til noen av de mest etablerte
holdningene i norsk feminisme. Jeg
står fortsatt for det vi skrev den gangen, men med noen forbehold som kanskje
kommer med alderen.
Både
liberalfeminismen og den tradisjonelle venstreside-feminismen er de siste årene
blitt trukket i mer ekstreme retninger. Personlig mener jeg at det ikke gagner
feminismen. Verken tradwives eller lett-krenkede kvinner bidrar i nevneverdig
grad til en feminisme som setter kvinners likestilling i sentrum.
Det
feministiske landskapet
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
