Blindsoner

Lars Kolbeinstveit skriver den faste spalten Filosofen i Minervas tidsskrift. Denne artikkelen er fra det fjerde og siste tidsskriftet i 2020.

Frem til jeg var 23 år, stemte jeg SV. Fra og med valget i 2005 har jeg stemt borgerlig. En fordel med en slik politisk og ideologisk vandring er at man selv har hatt det ideologiske ståstedet de har som du nå er uenig med. Man har egen erfaring med hvordan de andre tenker. Har man derimot stemt det samme hele livet, har man ikke den erfaringen. Du kan riktignok lese og lære om hvordan de andre tenker, slik for eksempel tidligere redaktør i Minerva, Lars Roar Langslet, gjorde da han leste og skrev om Marx. Langslets tilnærming er i tråd med konservative ideer og den epistemologiske beskjedenhet, som andre i Minerva-kretsen – Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen – har skrevet om. Det handler om å erkjenne sin egen begrensning. Jeg vet hvordan det er å stemme SV. Det er derfor lettere for meg å peke på «blindsonen» til andre borgerlige som alltid har stemt borgerlig. Men det er mine egne blindsoner som er viktige. For dem ser jeg jo ikke.

Det er likevel noen perspektiver man kan tenke seg til. Jeg vet ikke hvordan muslimer tenker, eller hvordan det oppleves å miste et barn, eller å bli arbeidsløs. Men jeg kan lese om det, eller snakke med noen for å få mer innsikt – utfordre meg selv og utvide den såkalte horisonten. Men en blindsone har man ingen anelse om. Den er helt uforutsett og kan overraske deg. En sjåfør må innlæres at det er noe som heter blindsone, det speilet ikke viser. For en kjørelærer er det derimot ingen blindsone. Han vet at man må vende hodet for å få full oversikt.