Den internasjonale straffedomstolen i krise etter ny frifinnelse

Nå stiller selv ICCs venner spørsmål ved om domstolen er levedyktig. Skal den overleve, må den levere resultater – og dommer.

Publisert Sist oppdatert

I januar tok rettsaken mot den tidligere presidenten i Elfenbenskysten en brå vending da han ble frifunnet ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) – og det uten at advokatene hans hadde måtte fremlegge et reelt forsvar. Etter å ha brukt to år på å høre påtalemyndighetens presentasjon av saken, konkluderte et flertall av dommerne med at statsadvokatene ikke hadde nok bevis, og så seg nødt til å frifinne Laurent Gbagbo på stedet.

Frifinnelsen er et stort nederlag for påtalemyndigheten, som har brukt 8 år på saken, i håp om at Gbagbo ville bli den første statslederen dømt ved ICC. I stedet ble Gbagbo løslatt i begynnelsen av februar og er nå på frifot i Belgia.  

Tre domfellelser på 17 år

Men saken mot Gbagbo er ikke et enkelttilfelle, den må sees i kontekst av en større påtalekrise som har festet seg ved domstolen. I løpet av sine snart 17 år har ICC har domstolen tatt ut omlag 45 tiltaler, men kun fått domfelt tre menn for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I de aller fleste sakene har ICC slitt med å få de tiltalte personene utlevert til domstolen i Haag, og når de tiltalte først har blitt utlevert, har flere av straffesakene, i likhet med Gbagbo-saken, raknet for påtalemyndigheten i retten. Det betyr at det for øyeblikket er flere personer som er blitt frifunnet ved ICC, enn det er som er blitt domfelt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS