Å snakke om Russland i krigens tid

Uspenskij-katedralen i Khabarovsk, ved det nordøstligste grensepunktet til Kina, ble reist helt i begynnelsen av det nye årtusenet, og erstattet kirken bolsjevikene ødela der i 1930. Den er blant de største kirkene i det russiske fjerne østen, men gjorde i seg selv ikke så stort inntrykk på meg en dag tidlig i juli 2011, etter tre ukers reise gjennom Russland. 

Omgivelsene var derimot påfallende, og pekte mot et erkerussisk fenomen: oppgjøret som aldri kom etter Sovjetunionens sammenbrudd: Knappe 50 meter fra katedralen troner nemlig en rød stjerne på toppen av en 22 meter høy sovjetisk obelisk til minne om «heltene fra borgerkrigen i øst». Det vil si den gjengen som senere destruerte den opprinnelige kirken, fengslet prestene og undertrykte religionen.

Problemet stikker dypere enn fraværet av riving av statuer og kansellering av fortiden: Problemet er at samfunnet ikke evner å forholde seg til fortidens ugjerninger i det hele tatt, ikke til sårene den skapte, og ikke til dens virkninger i dag.