Hedda (38) er forelsket i en annen mann. 

Kjære Sanna, 

Jeg er gift og har vært i et forhold i 10 år, men nå har det seg sånn at jeg er blitt opp over ørene forelsket i en mann. Jeg drømmer om ham og håper virkelig han liker meg også. Jeg vurderer å gå fra mannen min. Følelsene for ham er blitt mindre og faktisk er de ikke engang til stede. Jeg orker ikke ha fysisk kontakt med ham. Jeg føler meg ussel, men de følelsene jeg har for den andre mannen er sterke og har vart nå ganske lenge. 

Denne mannen er en venn og kollega av en venn. Han bor i nabokommunen, og jeg ser og møter ham ikke så ofte. De gangene jeg har møtt ham, hopper hjertet nesten ut. Jeg tror at han har skjønt at jeg liker ham, men jeg vet ikke noe om hans følelser.

Jeg vet at det høres dumt ut, men tankene og følelsene er sterke og tanken på å fortsette slik jeg gjør, er deprimerende.

Jeg er fortvilet og forelsket. Hva skal jeg gjøre, Sanna?

Hedda

****

Kjære Hedda,

Tusen takk for ditt spørsmål. Problemstillingen du skisserer er klassisk og utbredt. 

Du står i en situasjon der du må ta ansvar for følelsene dine. Forelskelse er deilig, men ikke alltid et godt kompass for livsvalg. Du har gitt ti år av livet ditt til mannen din. Dere har delt hverdag, ansvar, minner og løfter. Det er ikke lite. Når man har lovet et annet menneske troskap og fellesskap, skal det mer til enn sommerfugler i magen for å forlate det dere har bygget sammen.

Om du lar deg rive med nå, risikerer du å ødelegge mer enn du tror – for deg selv, for mannen din, og eventuelt for andre rundt dere. Det nye føles friskt og levende, men den følelsen vil falme den også, slik alle forelskelser gjør.

Ideelt sett må et brudd alltid stå på egne bein. Men vi lever jo ikke i en ideell verden. Veldig mange går rett på en ny kjæreste, spesielt menn. Der kvinner går fra noe, går menn til noen. De har sikret seg; den nye kvinnen venter på dem og tar dem imot med åpne armer (og bein). 

Du har ikke sikret deg, og godt er det. Hva hvis du går ut og så vil ikke denne nye mannen ha deg? Hva gjør du da? Er du komfortabel med å være alene eller vil du angre som en hund på at du gikk? Det er ikke sikkert eksmannen vil da ta deg tilbake. 

Forelskelser kan komme og gå, selv i et noenlunde godt og stabilt samliv. Det gjelder å ikke mate de følelsene. Dine følelser for mannen din blir mindre og mindre nettopp fordi du mater forelskelsen for og drømmene om den andre mannen. 

Du forteller ikke om du har barn med mannen din, men har dere barn sammen, så skal du i hvert fall ikke gå på grunn av et rosa luftslott du har bygd i hodet ditt. 

Det fine med følelser er at de ikke er fakta. De går over. 

Lykke til!

Sanna