For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Norge og Ukraina: Nå skriver Oslo vår felles historie i stein
Minnesmerket over dronning Ellisiv markerer de lange norsk-ukrainske båndene, og blir stående som et fysisk korrektiv til Moskvas forsøk på løgn og historieforfalskning.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Fredag 24. oktober avdukes minnesmerket over dronning Ellisiv på Harald Hardrådes plass i Oslo. Det er mer enn et kunstverk. Det er en markering av de norsk-ukrainske båndene som går tusen år tilbake, og et tydelig budskap til et regime i Moskva som forsøker å forfalske og stjele denne historien.
Historisk forbindelse mellom Kyiv og Oslo
Ellisiv, født i Kyiv som Jelisaveta Jaroslavna datter av Jaroslav den vise, ble gift med Harald Hardråde i 1043. Slik ble forbindelsene mellom Kyiv og Oslo sterke allerede for tusen år siden, og gjorde at Norge og Ukraina ble del av den samme kulturelle krets i europeisk middelalder. Jaroslavs styre regnes som en gullalder for det kyivske riket, og understreker Kyivs plass som et europeisk sentrum.
Når vi i Oslo nå løfter Ellisiv frem, løfter vi frem fakta: Norges middelalderhistorie er uløselig knyttet til Kyiv og Ukraina, på en tid da Moskva ikke engang eksisterte. Det er nettopp slike fakta regimet i Kreml forsøker å vaske bort.
Kultur og historie er del av slagmarken
Russlands fullskalainvasjon utkjempes ikke bare i skyttergraver og langs frontlinjen, også ukrainsk historie og den ukrainske kulturarven er en del av slagmarken. Moskvas kriminelle krig utkjempes også med historiepolitikk.
Samleverket Russia Against Ukraine: Genocide and the Future of Europe dokumenterer flere tilfeller av dette og der beskrives Putins mål presist «Russlands sanne mål: å ødelegge den ukrainske staten og utradere den ukrainske nasjonalidentiteten».
Sovjet-Russlands massakre av ukrainske forfattere, intellektuelle, kunstnere og vitenskapsfolk ved Sandarmokh i 1937 minner oss om at Moskva også i tidligere tider har forsøkt å utradere den ukrainske nasjonalidentiteten. I en tekst om massakren skriver forfatteren Sergei Lebedev at Putin fortsetter i Stalins fotspor: «massedrapet på ukrainske kulturpersonligheter […] var ikke et unntak, men en direkte konsekvens av en systematisk politikk.» Nettopp derfor er åpne, sannferdige monumenter en del av motstanden.
UNESCO har per 22. september 2025 verifisert skade på 509 steder av kulturell og historisk betydning i Ukraina. Plyndringen av museer, fra Melitopol til Kherson, er dokumentert av blant andre Human Rights Watch og internasjonal presse.
Putin og regimet i Moskva bruker aktivt forfalskning av middelalderhistorie som politisk våpen. Under Alaska-toppmøtet 15. august i år skal Putin ha holdt en lang «forelesning» om Kyiv-Rus’, Rurik og Jaroslav den vise. Det var et forsøk på å bruke historiefortelling for å legitimere Russlands krig mot Ukraina.
Dette er et mønster Russland har fulgt over lengre tid. Da Putin besøkte Versailles i 2017, kalte han Anna av Kyiv en «russisk dronning». Det utløste en åpen strid og Ukraina minnet om at Moskva ikke fantes på Annas tid.
At Ellisiv-monumentet reises ved bautaen til Harald Hardråde, forankrer vår egen byhistorie i den kyivske. Minnesmerket blir stående som et fysisk korrektiv til Moskvas forsøk på løgn og historieforfalskning. Vi skriver i stein at forbindelsene mellom Norge og Ukraina er ekte, gamle og europeiske.
Hvorfor Ellisiv er viktig nå
Minnesmerket bekrefter en sannhet. Ellisiv var ukrainsk prinsesse av Kyiv, og dronning i Norge. Et kjernefaktum i vår felles historie. Når kulturarv, historie og språk blir mål, må frie byer svare i offentlige rom. Med synlige minnesteder som ikke kan forfalskes.
Minnesmerket vil bekrefte et sterkt og langvarig fellesskap. For ukrainere i Oslo blir Ellisivs minnesmerke en påminnelse om et hjemlig ansikt i bybildet. For oss alle en påminnelse om de ubrutte båndene mellom Oslo og Kyiv, og vår felles historie.
Minnesmerket er også en påminnelse om vår forpliktelse overfor våre ukrainske venner. Når vi setter historien i granitt, må det følges av langvarig støtte til Ukrainas frihet. Militært, økonomisk og kulturelt.
Når minnesmerket over Ellisiv av Kyiv på Harald Hardrådes plass kommer frem i dagslyset 24. oktober, er det ikke bare middelalderhistorien som kommer til ytring i det offentlige. Vi lar Oslo tale høyt og tydelig inn i Europas mest avgjørende frihetskamp. Ukrainas og Norges felles historie er ikke Moskvas eiendom å gjøre som de vil med. Den er vår felles arv. Og her i byen er den nå skrevet i stein.
