KULTUR
Prins Sverre Magnus og prinsesse Ingrid Alexandra på tribunen under Norge-Senegal.
Foto: Simen Sund / Det kongelige hoff
Leve dynastiet
Glem roingen. Dette var VM-ukens viktigste og mest rørende nasjonale øyeblikk.
De siste ukene har kulturdebatten handlet om noe så pussig som imaginær roing som uttrykk for nasjonal stolthet over fotballandslaget.
Jeg tilhører i utgangspunktet den delen av befolkningen som ikke ville rodd – ikke fordi jeg synes det er galt eller mener det forherliger en voldelig fortid, men fordi vi er en del mennesker som ikke røres av slike kollektive handlinger.
Kampen for å få aksept for et slikt ståsted var dessverre tapt lenge før den begynte, og det var kulturelitens egen skyld. En sak er at Markus Slettholm i Morgenbladet kalte vikingsymbolene «sjåvinistisk og ekskluderende», mens en professor i religionsvitenskap i Klassekampen mente draktene kommuniserte nynazisme og fascisme. Men når også den inkarnerte sentrumsliberaler Hans Petter Sjøli bestemte seg for å øse av sin folkeforakt over det som helt åpenbart kom til å bli det mest elskede norske landslag i historien, skulle det godt gjøres å posisjonere kritikk av landslagets estetikk som noe annet enn virkelighetsfjern elitistisk venstreradikalisme. Så vi får skylde oss selv, vi som ikke liker å ro.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
