Frykter permanent ledige etter koronakrisen

Da koronakrisen traff Norge, skjøt arbeidsløsheten i været. På toppunktet var det registrert 400 000 ledige, delvis ledige eller arbeidssøker hos NAV. Siden toppen har antallet gradvis gått ned. NAV har estimert at vi kommer ned i 86 000 ledige i 2022, som da vil plassere oss på det historiske gjennomsnittet med en ledighet på rundt tre prosent.

Men er det så sikkert at vi kommer så raskt tilbake til den økonomiske normalen?

Minerva har snakket med Simen Markussen, som forsker på nettopp arbeidsmarkedsøkonomi ved Frischsenteret, om arbeidsmarkedet etter koronakrisen. Han frykter at flere kommer til å havne permanent utenfor arbeidslivet som følge av koronakrisen.

En beleilig anledning

Koronakrisen har vært hard mot mange. Minerva spør Markussen om noen særskilte grupper er rammet hardest – det vil si, hva som kjennetegner de som er permittert eller sagt opp.

Det er gjort en rekke studier på dette, forteller Markussen. Studiene som Frischsenteret har gjort antyder, som man kanskje kunne anta, at visse bransjer er rammet hardere enn andre – for eksempel bransjer i servicenæringen – selv om mer eller mindre alle bransjer har måtte permittere og si opp.

Studiene tyder også på noe annet:

– Våre studier antyder at dette er arbeidstakere med lavere utdanning og lavere inntekt. Innvandrere er også overrepresentert, sier Markussen, og fortsetter:

– Siden disse studiene baserer seg på «harde» registerdata, er det kun slike registrerte kjennetegn vi kan si noe om. Det ville imidlertid også vært svært interessant å vite mer om noen bedrifter også benytter anledningen til å kvitte seg med brysomme eller mindre arbeidsomme ansatte, men dette finnes det ingen informasjon i registerdata – heldigvis.

Markussen sier at han ikke kjenner til forskning som antyder at bedrifter har brukt koronakrisen som en anledning til å fase ut ansatte som gjør mindre viktige arbeidsoppgaver.

– Men med det forbehold, tror jeg det kan være noe i det. Da koronakrisen traff Norge, og det ble åpnet opp for permitteringer, rant det inn ekstremt mange permitteringer på kort varsel. Noen av disse var trolig føre-var-permitteringer, med et resonnement som følger: Vi vet ikke hvordan verden kommer til å bli, og derfor permitterer vi for å sikre oss.

Det kan til og med være slik, utdyper Markussen, at koronakrisen i seg selv har gjort det tydelig for arbeidsgivere hva slags oppgaver som faktisk kan utfases uten at bedriften lider store tap:

– Jeg blir ikke overrasket om noen bedrifter forsøker å bruke koronakrisen til å kvitte seg med arbeidstakere som allerede før krisen var overflødige, eller som de har funnet ut at er overflødige i løpet av krisen.

Akkurat det mener han imidlertid ikke er noe problem i seg selv:

– Jeg tror en rekke arbeidsgivere har opplevd at de greier å gjøre en del arbeidsoppgaver på litt andre måter og med litt færre folk. Det er på sett og vis ikke negativt i seg selv, fordi det betyr at de som sies opp kan bli brukt mer effektivt andre steder.

Medaljens bakside

Selv om det er nyttig at de samme arbeidsoppgavene kan gjøres med færre folk, er det en samfunnsøkonomisk bakside, og det er faren for at de som blir sagt opp havner permanent utenfor arbeidslivet.

– Forskningen er ganske tydelig: Når folk mister jobben som følge av konkurser, kommer mange seg tilbake inn i arbeidslivet, men en del gjør det ikke. Disse havner av ulike årsaker permanent utenfor arbeidslivet.

Markussen sier det er vanskelig å bestemme presist hvor mange som vil havne permanent utenfor arbeidslivet. Men basert på estimater fra kolleger, som har studert hva som skjer i kjølvannet av konkurser, gjør han følgende estimat for koronakrisen: Dersom det blir cirka 150 000 ledige under koronakrisen, vil cirka ti prosent av disse havne permanent utenfor arbeidslivet.

– Det er vanskelig å vite om disse sammenhengene er like sterke, svakere eller til og med sterkere i koronakrisen. Kanskje krisen går raskt over når vi hever tiltakene. Men det kommer uansett til å bli en viss avskalling. Og dette er et problem: Det er trolig krisens største langtidskostnad.

Kreativ destruksjon

Innenfor økonomifaget, er det en litteratur på Joseph Schumpeters teori om kreativ destruksjon. Kan det være slik at kornakrisen kan sees i et slikt lys: at den ødeleggelsen vi ser, legger til rette for nytt liv?

– Den forskningen jeg kjenner til på dette området, antyder at destruksjonen skjer motsyklisk, altså at folk mister jobben når det går tregt i økonomien. Men det kreative, innovasjon og utvikling av teknologier, er mindre syklisk, det skjer mer jevnt.

Markussen mener det kanskje er nyttig å skille mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske produktivitetsgevinster. En del bedrifter vil for eksempel oppleve økt produktivitet ved at de kan gjøre mange av de samme arbeidsoppgavene på litt andre måter med færre folk. Men dersom de som sies opp havner permanent utenfor arbeidslivet, så er ikke dette noen produktivitetsgevinst for samfunnet som helhet. Hvorvidt koronakrisen vil føre til produktivitetsgevinster for samfunnet som helhet, vil derfor være avhengig av at vi får den overflødiggjorte arbeidskraften inn i mer produktive arbeidsoppgaver.

– Om vi klarer det, synes jeg er vanskelig å si på nåværende tidspunkt. Satsingen på utdanning for koronaledige tror jeg kan bidra positivt her, men denne jobben er ikke over når krisen slutter. De neste årene må NAV få ekstra ressurser, og kanskje også sterkere virkemidler, for å hjelpe folk tilbake i jobb og unngå varig utenforskap.