Frp i siget

Jeg hadde gleden av å delta i Politisk Kvarter i morges, først og fremst om sperregrense-partiene basert på kommentaren her på tirsdag. Frps fremgang var ellers hovedsaken, men jeg fikk ikke anledning til å si noe om det. Derfor kommer noen tanker her.

Ved inngangen til valgkampen skrev jeg at Frp så ut til å gå mot et valg omkring 10 prosent, og fremsto som litt på siden denne gangen. Men for snaue to uker siden ga regjeringen en åpning for Listhaug, og hun grep den begjærlig. Før noen hadde rukket å lese forslaget til nytt oljeskatteregime, var hun ute med et veldig skarpt angrep, og truet blant annet med ikke å stemme for regjeringens neste budsjett, dersom den ved et mirakel skulle overleve valget.

Sammen med noen fornøyd-meldinger fra deler av miljøbevegelsen, skapte det et inntrykk som har fått feste seg: Høyre hadde beveget seg betydelig i avveiningen mellom olje og klima, til fordel for det siste. Ettersom folk har fått satt seg nærmere inn i saken, og Norsk olje og gass har gitt klarsignal for reformen, fremstår endringene saklig sett som mindre dramatiske.

Men førsteinntrykket var uansett sterkt nok til at det beveget noen velgere, og de gikk i stor grad fra Høyre til Frp. Det kan også hende at Høyre har tapt litt til Venstre, som fremstår som den politiske vinneren i denne saken. Det ser ut som at de har fått med seg Høyre i sin retning, og for det belønnes de både av gamle Høyre-velgere, noe som kan synes litt paradoksalt, og noen andre grønne velgere.

Demokratene og Senterpartiet

Ved siden av oljeskatt skyldes trolig noe av Frps fremgang at oppslutningen om Demokratene ser ut til å ha falt litt siden toppen i nærheten av to prosent ved inngangen til valgkampen. Det er mulig at noen av dem ikke vil «kaste bort» stemmen sin, som det heter, ved å stemme på noen som ikke kommer på Stortinget. Fristelsen til å gå tilbake til Frp øker også dersom det brer seg en oppfatning om at partiet er «i siget».

Men det finnes også en negativ side for Frp. Senterpartiet har hatt mange Frp-velgere til låns lenge. Når Sp nå faller kraftig tilbake, og nærmer seg 2017-valget, burde Frp ha tjent mer på dette.

Frp har altså tre positive impulser nå – oljeskatt, en viss tilbakevending fra Demokratene når valget nærmer seg, og frafalne Senterparti-velgere. Men den samlede uttellingen er ganske beskjeden. Gjennomsnittet av målingene ligger nå på drøye 11 prosent, og det skal mye til at partiet når særlig over 12. Det må sammenlignes med nivået på 10 prosent fra mars til juli.

Ingen avklaring av retning

Det blir ikke et kjempevalg, men det blir nok bedre enn det så ut til ved inngangen til valgkampen. Det gjør at Listhaug sitter trygt, men gir ingen avklaring i partiets langsiktige retningsvalg.

På den ene siden viste Listhaug ekte Frp-instinkter ved å klare å etablere en gunstig fortelling om oljeskatt, riktignok på svakt saklig grunnlag. På den annen side passer selve saken bedre inn i det mer moderate, næringslivsorienterte Frp vi forbinder med Ketil Solvik-Olsen. Det er først og fremst på Vestlandet at Frp nå går frem og tar velgere fra Høyre. Sammenligner vi NRKs distriksmålinger for august og september har partiet gått frem beskjedne 0,8 i Rogaland (opp 3,6 fra juni), men gode 2,8 i Hordaland, 2,2 i Møre og Romsdal og 3,3 prosentpoeng i Sogn og Fjordane. I Oslo har partiet gått ned 0,8 til 6,0. Det ser veldig vanskelig ut for andrekandidat Jon Helgheim der. I Buskerud går også partiet tilbake. På den annen side går Carl I. Hagen frem i Oppland, og er med 10,9 prosent så vidt inne med direktemandat på NRKs måling. Partiet går også sterkt frem i Østfold, så bildet er ikke entydig.