Ikke tukle med grunnlovsrettigheter

Rett over 17. mai og pinsehelgen skal Stortinget behandle noen grunnlovsforslag om begrensning i og adgang til suspensjon av grunnlovsfestede rettigheter. Langhelgen begynner med en rekke festtaler om frihet, og når langhelgen er over, skal de folkevalgte stemme over om friheten skal begrenses.

Ved første øyekast lyder det ganske uskyldig. Den ordinære begrensningen i rettighetene skal bare være en tydeliggjøring, mens adgangen til suspensjon i krig og krise er ment som en formalisering og kodifisering av noe som uansett skjer i krig og krise.

Grunnloven skal kunne leses og forstås av vanlige folk, får vi fra tid til annen høre fra våre folkevalgte. Når vanlige folk leser Grunnloven, kan de lese det bokstavelig og tro at rettighetsvernet egentlig skal være sterkere enn det er i praksis. Derfor er det visstnok en god idé å kodifisere at begrensninger kan gis i lov, samtidig som det gjøres eksplisitt at visse rettigheter ikke kan ha slike begrensninger.

Forslagsstillerne sier at dette ikke vil endre gjeldende rett. Javel? Kan vi stole fullt og helt på dette?

Gitt at de tror på det selv, vet vi at de kan ta feil. Det har vært eksempler tidligere på at det er vedtatt endringer i Grunnloven med påfølgende, senere rettelsesendringer. Hva om rettighetsvernet faktisk svekkes og slike rettelsesendringer ikke blir vedtatt?

La oss ta eksempelet med grunnlovsforbudet mot lover med tilbakevirkende kraft. Det foreslås eksplisitt kun å være uten begrensninger i spørsmål om straff.

Dagens rettspraksis er at forbudet er absolutt når det gjelder strengere straffer. La oss lese og forstå dette uten innskrenkende tolkninger, og det må vi vel gjøre, siden slike innskrenkende tolkninger er et problem den foreslåtte grunnlovsendringen søker å løse. Med en slik lesning og forståelse av den foreslåtte bestemmelsen vil forbudet mot lover med tilbakevirkende kraft også gjelde når det kommer lovendringer for å gjøre straffer mildere.

For andre spørsmål enn straff skal begrensninger kunne vedtas i lov, men må respektere kjernen i den enkelte rettighet.

Dette skal visstnok ikke gi noen endring i gjeldende rett, men en grunnlovsendring vil kunne gi slike begrensninger større legitimitet. Og dét er absolutt ikke gitt at vi ønsker.

Og hva betyr egentlig kjernen i den enkelte rettighet? Hvor konkret er dette? Er ikke dette åpent for tolkninger? Blir det virkelig så mye klarere og tydeligere?

Jeg har en idé til våre stortingsrepresentanter: Hva med å styrke rettighetsvernet istedenfor å holde på med flikking med kodifisering av eksisterende konstitusjonell praksis, som også potensielt kan svekke rettighetsvernet?!?

I tillegg foreslås det adgang til såkalt derogasjon, det vil si suspensjon av rettigheter i krig og krise. Også her beskyttes noen rettigheter spesielt mot slik suspensjon, og det kan virke prisverdig.

Men hold an litt!

Rettigheter er noe vi har uavhengig av krig og krise.

Det kan selvsagt bli vanskeligere å overholde dem i slike situasjoner, men vi har rettighetene likefullt. Derogasjonsbestemmelsene inneholder flotte bestemmelser om at det må være forholdsmessig og nødvendig, uten at det nødvendigvis hjelper så mye.

Pandemien 2020-22 viste oss at viljen til å suspendere normale samfunnsforhold satt ganske løst.

Domstolene er generelt tilbakeholdende med å gripe inn overfor andre myndigheters skjønnsmessige vurderinger i slike situasjoner. Om mulig blir de enda mer tilbakeholdende med slik formalisering.

Da Grunnloven ble skrevet i 1814, fikk vi ingen systematisk rettighetskatalog. En av grunnene til dette, slik vi hører det fra rettshistoriker Eirik Holmøyvik i Maktfordeling og 1814 var naturrettens stilling på den tiden.

Staten kunne uansett ikke vedta lover i strid med naturretten, kort fortalt rett etablert uavhengig av staten, tenkte grunnlovsfedrene.

Den rollen har naturretten mistet, og Grunnloven sitter alene på den juridiske tronen med, noen internasjonale rettighetskonvensjoner ved sin høyre hånd. Rettigheter kan legges til og strykes fra Grunnloven bare de er foreslått i tide og oppnådd tilstrekkelig flertall.

Dersom disse grunnlovsforslagene blir vedtatt, vil det befeste ytterligere at rettigheter er noe staten gir og tar.

Forslagene bør uten tvil forkastes.