Nevromangfoldsmodellen vil redde liv

I et debattinnlegg i Minerva 6. juli går Lars Erik Gjerde ut med et frontalangrep mot både oss og de hundrevis av nevrodivergente som daglig kjemper for å bli akseptert.

Når en ikke anerkjenner de strukturelle barrierene som er i samfunnet, og velger å overse hvordan en normativ kultur påvirker mennesker som faller utenfor normen, skriker det av privilegier.

Vår organisasjon ble stiftet for å synliggjøre og gi autister og andre nevrodivergente en stemme. Vi er ikke her for å skape en fiktiv kulturkrig, snarere tvert imot, vi ønsker å nyansere debatten. En debatt som i hovedsak tidligere har vært kuppet av behandlere og omsorgspersoner.

Nevromangfoldsmodellen er nå over tredve år gammel, og ble etablert lenge før den såkalte «woke» kulturen. I motsetning til å anse nevrodivergens som et avvik som må korrigeres, anser en autisme som en naturlig del av det menneskelige mangfoldet, på lik linje med andre identitetsmarkører. Ulike minoritetsgrupper har opplevd undertrykkelse gjennom store deler av menneskets historie, og minoriteten har variert like mye som kulturene de befinner seg i. Når Gjerde hevder at det er autisten som er problemet, og ikke samfunnet, oppleves det som historieløst.

Det faktum at noe er en diagnose er ikke ensbetydende med at det er en sykdom, i tillegg preges diagnosemanualen både av samfunnets normer og kunnskap.

Hysteri var tidligere en hyppig brukt medisinsk diagnose, det var også homofili. Begge disse begrepene har man i fullstendig gått bort fra å bruke i medisinsk sammenheng, for flere tiår siden, da de ikke lenger anses som sykdom.

Det er trist at blant annet universell utforming, bedre tilgang til ASK, sensorisk kartlegging, flere spesialpedagoger, økt kunnskap om nevrodivergens og økt støtte til BPA anses som kontraproduktive løsninger. Dette er ikke en woke agenda eller venstrevridd politikk, men heller et tankesett som bygger på empati, likeverd og respekt. Siden Gjerde tok turen innom nettsiden vår, anbefaler vi videre lesing som bøkene: Kunsten å feike arabisk eller Det som spiser meg. Kanskje slik vil en forstå viktigheten med en identitet og hvorfor nevromangfoldsmodellen faktisk vil redde liv.