– Ikke sikker på om landbruket er rustet for endringene som kommer

Lene Westgaard-Halle er selv bonde, bor på gård i Vestfold og er medlem av Bondelaget. Gården har vært i familien siden 1600-tallet.

Siden høsten 2021 har hun også vært Høyres landbrukspolitiske talsperson. Minerva har tatt en prat med henne om hva som er god landbrukspolitikk.

– Jeg tror omstillingen som ligger foran oss er større enn vi kanskje tar høyde for. Mye fokus ligger på her og nå, men hvordan blir landbruket i fremtiden? Jeg tror forbrukerne kommer til å endre adferd ganske mye, og er ikke sikker på om norsk landbruk er rustet for å håndtere endringen, sier hun

Forandre for å bevare, legger hun til.

– Skal vi bevare norsk landbruk, må vi gjøre endringer. Der opplever jeg Venstre og Høyre som ganske enige, men at vi stanger hodet i veggen i møte med Sp. I landbruket er det en uskreven regel om at du ikke skal endre noe. Med mindre du vil overføre mer penger til bøndene, er du landbruksfiendtlig.

Lite markedsfokus

– I landbruket generelt er det stort fokus på inntekter fra statlige overføringer, og lite på inntekter fra markedet, utdyper hun.

Nylig publiserte Minerva et intervju med Alfred Bjørlo (V). Bjørlo uttrykte bekymring for kursen i det norske landbruket, og mener det må legges om til mindre import av fôr og kunstgjødsel, pluss mye mer beitebruk med fokus på selvforsyning og økt naturbruk.

Pluss

Pluss

– Ulykken til landbruket er at det styres av en lukket krets

Løftet på 11 milliarder som kom i årets landbruksoppgjør gir større rom for å bruke pengene ikke bare på akutt krisehåndtering, men også på å peke ut en ny retning. Norge må også slutte å tro vi er best i verden på landbruk, sier Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre.

– Er Høyre og Venstre på linje? Her partiene en felles problemforståelse?

– Til dels har vi nok det. Jeg tror vi har felles forståelse i at det er et stort uutnyttet potensiale i landbruket særlig på nærings- og verdiskapningssiden, sier Westgaard-Halle.

Alfred Bjørlo pekte i sin samtale med Minerva på at Felleskjøpet, Tine og Nortura har modeller som handler om storskala drift og rasjonalisering, noe som i stor grad sammenfaller med tenkningen til Bondelaget. Totalt sett omtaler han disse som en lukket krets.

– Bjørlo mener landbruket er styrt av en lukket krets. Hva sier du til det?

– Dette er ganske interessant, svarer hun og utdyper sine erfaringer.

– Jeg reiser mye rundt i Norge og snakker med alle deler av verdikjeden for mat. Her opplever jeg i større og større grad at markedsregulatorene Tine, Nortura og Felleskjøpet, får kritikk. De regulerer ikke markedet og skaper ikke konkurranse til det beste for forbrukeren, forteller hun og peker på at regjeringen har sagt den skal gå gjennom alle konkurransevirkemidlene.

En gjennomgang for å sikre konkurransen er bra, mener Westgaard-Halle. På samme tid er hun bekymret for at regjeringen vil gjøre endringer for å svekke konkurransen og sakte skyve Q-meieriene og Synnøve Finden ut av markedet. Vi har hatt monopol i denne sektoren før.

Å ta grep som gjør at vi beveger oss dit igjen er ikke bra for verken bøndene eller forbrukerne, sier hun.

Høyre ønsker ny kurs

Westgaard-Halle er bekymret for at vi ikke ruster oss for endringene som kommer.

– Kjøtt er en klassisk diskusjon. Er det bra å spise kjøtt eller ikke, for eksempel. De fleste som er yngre er ikke aktive vegetarianere, men spiser mye mer plantebasert, uten at det ligger en ideologi rundt det. Vi ser en sterk endring hos forbrukeren, særlig i byene. Dersom vi sier at vi skal produsere så og så mye mer lam, så mye av ulike det og det, da vil en raskt bomme på forbrukeren.

Dette frykter Westgaard-Halle kan skje dersom en ikke tar hensyn til endringene i forbrukermarkedet. Og i tillegg mener hun at landbruket ikke bare potensielt bommer på forbrukeren, men også på Norges topografi.

Hun forteller om en sommerjobb hun hadde på fjellet i Sogn. Her fikk hun med egne øyne se landbruket i bratte fjell over Lærdal. Det skiller seg sterkt fra Vestfold, der hun selv kommer fra, både i driftsmåter, terreng og tankegang. Oppe på fjellet fikk hun også øynene opp for utmarksbeitene.

– Hvorfor utnyttes ikke disse bedre? spør hun.

– Hvorfor har vi like gårder over hele landbruket når naturen er så forskjellig? Hvorfor føre en lik politikk for hele landet? En har felles pilarer uansett hvor landbruk drives, i Sogn og Fjordane eller i Vestfold. Skal vi beholde landbruk i Norge i fremtiden, kan vi ikke fortsette slik. Dette vil virke provoserende på mange, men jeg er bekymret for utviklingen, sier hun engasjert.

– Så hva mener du om importen av kraftfôr?

– Visse ingredienser må vi importere, men vi må få importen ned. Dette handler om flere ting. Skal vi nå klimamålene, kan vi ikke drive med så stor import. Det andre er at verdiskapningen fra fôr må skje i Norge. Mange aktører jobber med ulike alternativer for fôr, men syns det er vanskelig da vi ikke har en politikk som legger til rette for lønnsomhet.

Westgaard-Halle opplever uansett at det er tverrpolitisk enighet om fôrimporten i Stortinget. Det handler om økonomisk bærekraft og beredskap, og hva som er best for norsk landbruk, sier hun.

– Vi må ville gjøre noe med det, for å si det sånn. Det må være et aktivt valg.

– Så hvilke muligheter finnes nå for Høyre fremover for å påvirke landbrukspolitikken som føres i inneværende periode?

– Vi har en mindretallsregjering i dag. I dagligvaresaken samlet vi oss, men det er vanskelig å snakke med Sp. De er låst og ikke villige til å se på alternativer. Jeg opplever derimot at Høyre og Venstre er enige om veldig mye. Frp og KrF er kanskje litt på hver sin fløy igjen på borgerlig side, men alle de borgerlige partiene er opptatt av bonden som næringsdrivende. Dette har vi til felles, avslutter hun.