Hva skal til for å redde det liberale samfunn? Kritikk av Toje og Vanebo.

Tidligere i sommer hevdet Asle Toje i en artikkel i Minerva, «Fire utfordringer og én løsning for Vesten», følgende:

«Nok en gang må de konservative redde stumpene etter at idealister har rotet ting til.» Utfordringene spente fra ambivalente holdninger til NATO, feilslått militær intervensjonisme, finanskrisens farlige etterlatenskaper i Sør-Europa og «Sist men ikke minst er Europa og Nord-Amerika inne i en dyp identitetskrise.»

Hvem har rotet det til?

Og, hvem er så idealistene som har rotet alt til? Toje gir ikke noe spesielt klargjørende svar, men leseren kan gjette seg til at anklagen er rettet mot «våre ledere», «liberale politikere» og «Merkel».

Så kan man spørre: Hvilke politikere var det egentlig som var ved makten og som var de toneangivende i opptakten til de fire utfordringene Toje nevner? Vi kommer vanskelig utenom Trump på den første, den neokonservative trioen Bush, Rumsfelt og Cheney, pluss Tony Blair, på den andre. Altså ingen utpreget «liberale».